Sjefredaktør Kjell Rune er en akterutseilt landkrabbe. La meg slå fast, ikke bokstavelig talt, men han følger ikke med ved roret, og av og til kan man lure om man kan kalle hans spalteplass som "leder"?

Det er ikke godt å si, men det kan være godt å få sagt, at noen gang så er "lederen" rimelig akterutseilt, eller la oss si - mange ord som ikke maner til handling. Han mener min visjon om en ny skulptur på moloen er et lastverk, og er redd for at det skal bli ett kunstverk, uten rot i en plan.

Les også: Leder-artikkelen som hudflettes av Geir Samuelsen

Passer for havna og byen

At han vil stoppe å hale og heller høtte i vilden sjy er jo ikke ukjent, men han kunne ringt meg, eller som jeg har gjort - snakket med de som jobber med utsmykningsplanen, som syns dette er et veldig bra initiativ, og da ville han muligens skjønt helheten og forstått at dette er et særs tilfelle som passer med planen som kommer, som passer for havna og byen.

Fordi moloen lager et nytt rom i bybilde, en sti som ber om ett mål folk kan gå til, en skulptur - et punktum, men også en forbokstav for de som kommer med båt. Og da kunne det passe å opplyse redaktøren om stjernenes historiske betydning for de sjøfarende, at drømmer kan nås hvis vi følger de, og skal vi fange en drøm må vi strekke oss litt lengre. Det er nettopp det Harstad er kjent for. Ved egne krefter, seire ved å dele, gjøre det umulige.

Da hjelper det ikke med en redaktør som stadig vekk omtaler byen og glasset for halvtomt når det er halvfullt. Det er like mye rett og galt, men det kan virke som at redaktøren synes bedre om konflikt en hjertens enighet. Enighet selger ikke forsider og får ikke jammerdalen aktiv på Facebook, som kan dele en artikkel eller to.

Har is i magen

Det er få som er uenig om at byen bør få en prosjektgruppe som ivaretar det estetiske innen både arkitektur, byområde og ja, hvordan vi vil at Harstad skal framstå som kulturby. Jeg vil være en av de første til å applaudere når det skjer

Selvfølgelig måtte det være fler enn en, men hvem ville påta seg å sitte i en slik gruppe?

Jeg kan love redaktøren at jeg har is i magen. Etter 8 år for gjennomføring av Selsbanes Seil snakker vi om isklumper.

Og jeg har ventet snart i 2 år på kommunen for et annet prosjekt som vil markedsføre byen på en kreativ og spennende måte. Men noen gang må man handle raskt, noen ganger må man utnytte vinden og ikke ta rev i seilet.  Denne gangen er et slikt tilfelle herr redaktør, men du som står til rors i en tung skute kan kanskje vanskelig forstå.

Det du skal vite, er at jeg må kanskje jobbe enda hardere med finansieringen for å komme i mål, når du nå har bedt hvermann sette foten ned, og ja, vi har dårlig tid, men jeg skal love deg at jeg leverer aldri et lastverk.