LESERINNLEGG:

Kommunestyrets behandling av kapasitetsutfordringene i Harstadskolen viser først og fremst en ting: Det finnes ikke en eneste skolepolitiker i partiene Høyre, Ap og Venstre. Dette er for øvrig ingen nyhet.

Elevene i Harstadskolen er budsjett-tapere hvert eneste år. Denne gangen var det kun Rødt, SV, MDG og en enkeltrepresentant fra SP som var opptatt av barnas behov. Resten av kommunestyret med AP, Høyre og Venstre i front, hadde kun budsjettmessige innsparinger som mål. Denne gangen også. Akkurat som i fjor.

Elevene i Harstadskolen trenger nå virkelig politikere som forstår deres situasjon og behov – og som kjemper barnas sak. Rådmannens saksframlegg om kapasitetsutfordringene var mildt sagt tendensiøs.

Opplæringslovens paragraf 1 har et soleklart krav om at alle elever skal ha tilpasset opplæring.

Opplæringen skal tilpasses den enkelte elevs forutsetninger og behov. 15-20 prosent av alle elever har ulike lærevansker og mange elever må ha praktisk tilrettelagt opplæring – ofte på grupperom eller med organisering innenfor klasserommet som skjermer dem fra uro rundt dem. Da trenges plass.

Rådmannens saksframlegg har ikke ett eneste ord om behovet for arealer til tilpasset opplæring. Tvert imot foreslås det å ta enda flere spesialrom i bruk som vanlig klasserom.

Kunnskapsløftet som skal styre skolevirksomheten har faktisk klare kompetansemål i musikk og andre praktisk-/estetiske fag. Det hopper skoleledelsen lettvint bukk over og ordføreren synes visst ikke at musikk er et fag som har noen betydning. Det finnes ikke rom for slike aktiviteter i Harstadskolen.

Det er sterkt kritikkverdig og vitner om mangelfull respekt både for opplæringslovens klare krav – og den enkelte elevs behov.

Enda verre er det da at politikerne i posisjon ikke stiller ett eneste spørsmål ved denne alvorlige mangelen i saksutredningen.

Sannheten er vel at de rett og slett ikke bryr seg. De er kun opptatt av hvor mange elever som kan stables inn på færrest mulig rom, sånn at kommunen kan spare penger.

Skolenedleggelsene for få år siden ble altfor omfattende og kapasiteten i skolesystem ble sprengt.

Gang etter gang løses dette nå med midlertidige brakkerigger som flyttes rundt omkring.

Det har åpenbart gått stor prestisje i at skoler som ble stengt ikke må åpnes igjen – på tross av at en skole som Ervik står der klar til å ta imot elever som også får trygg skoleveg.

Å åpne skoler som da ble stengt vil kanskje gjøre det for tydelig at både administrasjon og politikere vurderte feil.

Den argumentasjonen som rådmannen nå bruker mot gjenåpning av Ervik skole er mildt sagt merkelig. Politikerne har nå vedtatt at elevene ved Bergseng skole skal få ødelagt sine svært viktige utelekeområder og plass for svært viktig fysisk aktivitet.

På ballplassen og skøyteplassen skal det stå en brakkerigg. Ingen synes å tenke at fysisk uteaktivitet er viktig i skolehverdagen.

Når det derimot handler om gjenåpning av Ervik skole så kan det ikke skje uten kostbar ny tilpasninga av uteområdene – med nye og flere lekeapparater. Er det noen som synes at dette henger sammen?

Så argumenteres det med at dersom 5-åringer og 6-åringer skal være i samme skolebygg så må de ha separate uteområder, separat ut/inngang og en egen heis til 6-åringer. Hva i all verden er dette for noe?

Ut fra et skolefaglig ståsted er dette helt meningsløst. Det er tvert imot slik at et skoletilbud for 6-åringer vil ha svært positive effekter av å ha nærhet til et barnehagetilbud.

Og det må være svært vanskelig på faglig grunnlag å forklare hvilken skade 4-åringer eller 5-åringer skal ha av å ha omgang med 6-åringer.

Det er dessverre ingen tvil om at hele hensikten med argumentasjonen er å hindre gjenåpning av Ervik skole. Et tilbud til 6-åringer og 7-åringer ved Ervik skole er naturligvis langt bedre enn stadige brakkerigger i sentrum og på Bergseng.

Etter hvert vil det mest hensiktsmessige være etablere et fast skoletilbud i Ervik for elever i 1.-4.klasse. menførst må vi antakelig ha et nytt kommunevalg der folk får velge inn politikere som kan noe om skole og som bryr seg med elevenes beste.