DEBATT:

Til deg som er fornorsket same og leser dette: Du er god nok som du er

SKAM? Det er ingen skam som same å ikke kunne snakke flytende samisk. Man må ha rom for alle i samestorfamilien, skriver innsender av leserinnlegget. Foto: Illustrasjon

Denne uka er sametingspresidenten stilt til veggs fordi hun brukte sitt morsmål norsk i nyttårstalen på NRK1.

Få er uenig i at det samiske må opp og fram etter statens knallharde fornorskning av samene. Hvorfor er politikere fra Norske Samers Riksforbund (NSR) aggressive mot at staten lyktes med sametingspresident Vibeke Larsen (Ap)?

Denne uka er sametingspresidenten stilt til veggs fordi hun brukte sitt morsmål norsk i nyttårstalen på NRK1. I likhet med 2/3 av samer snakker hun ikke samisk. På en side er det bra at debatten kommer. Det gir økt fokus på samisk språk. På den andre siden gis det et nådeløst signal til samer flest: Dere er ikke samisk nok!

- Et svik

Britt Julianne Skum, som har stått på lista til Norske Samers Riksforbund (NSR) i Alta, sa klarest ifra til NRK og VG. Hun kalte talen et overtramp og klarte ikke se på TV.

– Et svik, mente hun. Flere fulgte på med dårlig skjult hånlighet opp på sosiale medier, sitat fra en debatttråd: Facebook:

«…Er du altså taus samiskspråklig, Vibeke Larsen? Det visste jeg ikke».

En surf gjennom samedebatten viser holdninger vi ikke har bruk for. Kjære samiske brødre og søstre: La det bli slutt på at folk må forsvare hvem de er!

På UNESCOs liste over truede språk er nordsamisk språk klassifisert som et truet språk. I mange områder utenfor forvaltningsområdet for samelovens språkregler er nordsamisk språk fortsatt i en utsatt posisjon. Det er ikke uten grunn at sittende regjering på Sametinget valgte å forkaste NSRs budsjettforslag, som ledet til at Aili Keskitalo måtte gå av som sametingspresident før jul. Forslaget fra NSR innbar et betydelig kutt i rammene til tospråklighets kommunene - til sammen i overkant av ti millioner. Dette vil hatt stor betydning for en del av språksentrene som står for mye av språkvitaliseringen.

Noe må gjøres

Dette gjelder spesielt i mange sjøsamiske områder, i det markasamiske området i Sør-Troms og Nordre Nordland. Ikke minst ville dette hatt betydning for de mest truede språkene, sør- og lulesamisk.

Det er ingen tvil: Noe må gjøres! Ikke bare på nyttårsaften, men året rundt. La oss likevel spørre: Er det rett å gå fornorskingens ærend med å plassere skam hos de som av ulike årsaker ikke snakker samisk? Skaper dette flere samisktalende? Hva godt er det i å bruke pekefingeren slik at det skapes A og B-samer?

Bare så det er sagt, det er en klar fordel at en sametingspresident kan minst ett av de samiske språkene. Samepolitikere uten språk bør likevel ikke gjemmes unna eller nektes adgang til presidentstolen. De er en av de viktigste årsakene til at samepolitikk finnes.

Samisk språk- og kultur er et gjenreisningsprosjekt. Vi kan ikke starte med å sile ut hvem som er gode nok for å være med på prosjektet. Alle skal med, pleier vi å si i Arbeiderpartiet. Det gjelder også her.

Ingen kritiserte Renberg

Da den samiske pioneren Elsa Laula Renberg brukte talerstolen på det første samemøtet i Trondheim i 1907, så snakket hun en blanding av svensk og norsk. Ingen kritiserte henne for det. 100 år etter er rausheten rundt at vi er forskjellige svekket. Vi trenger den mer enn noen gang. Dette kan vi ikke leve med.

Likeverdighet starter med å anerkjenne og respektere ulikhetene vi alle representere. Vibeke Larsen beskrev det også i sin nyttårstale: «I den samiske storfamilien må vi ha plass til alle - asfaltsamer og sjøsamer, heterofile og homofile. Uansett gud, uansett hud».

100 år etter det første samemøtet i Trondheim bør vi stå sammen for vårt språk og vår kultur. Fortsatt har vi en jobb å gjøre. Den jobben handler også om oss selv. Og til deg som er fornorsket same og leser dette: Du er ikke alene. Du er god nok som den du er.

Mer å lese på ht.no:
Leses nå:
Nyheter

Debatten om det nye fylket i nord

- Enten man snakker om landsdelene, regionene eller fylkene - vår videre vei er ene og alene avhengig av tilgang på arbeidskraft og kompetanse for at vi skal få utvikling i små og store lokalsamfunn.

– Ønsker vi Norwenglish?

- Skal språket reddes, trengs en nasjonal dugnad der vi alle engasjerer oss i det viktigste av å være norsk.

«Forført av spriten» - råd når en kollega har et rusproblem

- Vi må senke ambisjonen vår når vi skal ta samtaler vi synes er litt vanskelige.

Det dreier seg om barna

- Ved å innføre disse fire tiltakene, mener vi at barnehagesektoren er langt på vei mot dette målet.

Annerledesklubben

I de fleste lokale klubber snur man seg nå til høyre og venstre for å klare å stille lag til kamper. Foruten i Skånland da. Der er det helt motsatt.

Multicultura 2017:

Viser mangfoldet

Stor stein i grøfta

Det virker å være sesong for steinras.