Det sies at alt var bedre før, og vi kan vel alle ønske oss tilbake til den tiden da vintrene var kalde og den snøen som kom, ble liggende – til glede for noen og til besvær for andre. Uansett hvor sant dette er, så er det i hvert fall sikkert at stabile, kalde vintre er historie i store deler av landet vårt.

Vårt kystklima er til tider spesielt utfordrende, med veldig varierende værtyper. Vi kan ha finvær, snø og minusgrader en dag, og regn og plussgrader den neste.

Nå får vi gjort fint lite med været, og uavhengig av vær og vind så er det Statens vegvesen sin oppgave å sørge for trafikksikre og fremkommelige veger – hver eneste dag, hele året.

Salt på vegene er noe som engasjerer mange, og debatten rundt dette kan fort bli både frisk og hard. Saklig debatt er bra, og som fagetat tåler vi godt å bli utfordret. Det skjerper oss og holder oss litt i ørene. Så får det heller være at vi lar de hardeste påstandene få stå uimotsagt. Vinterdrift er et eget fag, og gjennom driftskontraktene våre jobber vi hver eneste dag med å holde vegene er i den tilstanden de skal være.

Vi registrerer at noen ytrer at de ønsker seg tilbake til den tiden da det var «skikkelig vinterføre» på vegene. Så lenge dette medfører en større risiko for trafikkulykker, er ikke dette veien å gå. På vei mot en visjon der vi har null drepte i trafikken må alle midler tas i bruk, og salting av vegene er et av de virkemidlene vi har.

Slik salter vi

Saltet hindrer at fuktighet fryser til is, fordi saltvann har lavere frysetemperatur enn rent vann. Det er hovedsakelig tre måter vi bruker saltet på:

  • Saltet hindrer at snøen fester seg til vegbanen og hindrer at det bygger seg opp issåle, fordi saltet ødelegger bindingene mellom snøkornene og mellom snøkornene og vegbanen.

  • Saltet reduserer frysepunktet for vann på vegen, slik at det ikke så lett blir is ved minusgrader.

  • Saltet smelter snø og is, slik at vegen blir fortere bar.

Det hender vi får kritikk fordi vegene blir saltet når det ikke er glatt. Da er det viktig å huske at hvis saltingen skal ha optimal effekt, må det saltes før og helst tett opptil at vær eller temperatur skifter. Saltet kan også ha begrenset varighet hvis vegbanen er veldig våt. Da må entreprenørene salte på nytt for at vannet ikke skal fryse til is.

Riksvegen er prioritert

På riksveg 83 fraTjeldsundbrua og gjennom Harstad sentrum er det mye trafikk, og derfor skal standarden på vinterdriften være høy. Vi kan i kortere perioder med mye nedbør godta at det er bar asfalt i 2/3 av kjørefeltsbredden, men riksvegen skal som hovedsak være en bar veg – uten snø og is.

Dette er satt i henhold til krav for riksveger som gjelder for hele landet. For å nå dette kravet må vi bruke en del salt på vegen. Per i dag finnes det ikke andre metoder som gir samme, gode effekt til samme kostnad.

På veger med lavere trafikk, der det ikke er krav om bar veg eller bare spor, brukes det strøsand, enten tørr eller oppvarmet for å sørge tilstrekkelig veggrep.

Vi bruker også salt noen steder der det er lavere trafikk, men hvor det er krevende å komme fram for tungtransporten.

Hva med ulempene?

Og før noen tror at vi ukritisk hyller saltet, lukker øynene for alle ulempene og pøser på: jo – vi er veldig klar over at det er mange negative sider ved å salte, og dette tar vi selvsagt på alvor. Bilene blir skitne og mer utsatt for rustskader, miljøet skades og saltet sliter på utstyr og konstruksjoner langs vegen.

Så hvorfor kutter vi ikke bare ut salt, når vi vet om de negative effektene?

Årsaken er at når vi har temperaturer rundt null grader er salt det beste virkemidlet vi har per i dag for å gi godt veggrep på veger med mye trafikk, som for eksempel riksveg 83.

Risikoen for hardt skadde, eller i verste fall omkomne, veier med andre ord tyngre enn de negative effektene saltet har.

Fremkommelighet

Trafikksikkerhet er viktigst, men vi har også et ansvar for å sikre god fremkommelighet. Samfunnet krever i dag at transporten av gods, varer og mennesker skal gå så radig som mulig, og dette er et av kjerneområdene til Statens vegvesen. Vi skal sikre at alle kommer seg effektivt frem, enten de går, sykler, kjører eller reiser kollektivt.

Alt som ligner på snø og is reduserer denne fremkommeligheten.

Stadig strengere krav

Våre lokale driftskontrakter styres av nasjonale krav, som blir stadig strengere på hvor glatt det kan være på europa- og riksvegene. Dette må vi forholde oss til.  Det er hele tiden en utfordring å redusere saltbruken, samtidig som vegene våre skal bli mindre glatte. For å få til det stiller vi i kontrakten strengere krav til hyppigere brøyting, krav til hvordan brøytingen skal utføres og vi krever at entreprenøren salter på andre måter enn bare tørt salt, når det er mulig. Når vi bruker ulike former for befuktet salt, eller saltløsning, blir det brukt mindre salt enn om det bare hadde blitt saltet med tørt salt.

Vi lærer

Som sagt virker saltet best hvis vi får lagt det ut før været skifter. Derfor bruker vi og entreprenørene mye tid på å følge værmeldingene for å ligge i forkant av værskiftene. Nå kan dette som vi alle vet være usikkert, og derfor hender det også at det blir skivebom.

Vi jobber hele tiden tett sammen med entreprenørene for å ikke bruke mer salt enn det som er nødvendig for å tilfredsstille kravene samfunnet har satt. Vi bruker kunnskapen og erfaringen vi har opparbeidet oss gjennom mange år og vurderer alle hjelpemidlene vi har i verktøykassa, for å velge riktige virkemidler til riktig tid for de føreforholdene vi til enhver tid venter oss.

Som et eksempel må alle som brøyter og strør vegene på oppdrag fra Vegvesenet gjennomføre et vinterkurs og ta en eksamen før de får jobbe for oss. Skal du bli god på dette med vinterdrift, så krever det god kompetanse på vær, vind og prognoser, ulike måter å bruke salt og sand på, utstyr, lokalkunnskap og erfaring.

I tillegg kan vi dra veksel på de aller beste ekspertene i landet på dette feltet. Vi har akkurat gjennomført en egen fagdag sammen med entreprenøren, der vi hentet inn to eksperter fra Vegdirektoratet. Temaet var salt – og kun salt. Gjennom å kunne hente av kunnskapen til de som kan dette aller best, sikrer vi at vi også kan utvikle oss og bli enda flinkere.

Som en fagetat er vi ydmyke på at vi alltid kan bli bedre - vi blir aldri utlært. Men husk at neste gang du ser en saltbil på vegene, så ligger det en vurdering bak. Salting handler først og fremst om trafikksikkerhet og fremkommelighet.