For en måned siden åpnet FV 848 igjen etter å ha vært stengt siden tidlig i mai. Veien har vært stengt for utbedring av Hamran hvor spesielt vogntog lastet med laks har store problemer på vinterstid. Dette var en nødvendighet for å sikre at sjømatnæringen får transportert sine produkter til markedet. Et viktig og fremtidsrettet tiltak for å legge til rette for blant annet næringsutvikling.

Samtidig så har vi mange kilometer av FV 848 som er så dårlig vedlikeholdt at den nesten er gått helt i oppløsning. Vedlikeholdsbehovet er enormt stort og øker for hvert år. Det har heller ikke vært annet vedlikehold på enkelte strekninger enn sporadisk lapping av store hull og krater over flere år. En kan jo spørre seg om denne formen for vedlikehold er samfunnsøkonomisk lønnsom eller fornuftig. Denne typen vedlikehold kunne sikkert vært gjort bedre og billigere om vi fikk de gamle Rallarene med spett, slegge og trillebår til å utføre arbeidet. Vi må altså spørre oss om dette er fornuftig bruk av penger når denne formen for vedlikehold ikke har noen effekt og tilstanden på veiene bare blir dårligere.

Kortsiktig gevinst

I 2016 har som tidligere nevnt, deler av Ibestadsamfunnet vært stengt fra tidlig i mai til  slutten av oktober for utbedringer av veien ved Hamran. Veistrekningen som er i oppløsning har ligget der urørt i denne perioden og tilstanden har bare forverret seg. Her kunne det vært utført nødvendige utbedringer parallelt med det allerede pågående arbeidet i Hamran når veien tross alt var stengt. På de dårligste strekningene er det store hull og leira ligger helt oppe i dagen. Etableringen av et nytt dekke på disse strekningene vil nok bare gi en kortsiktig gevinst og et grundigere arbeid er nødvendig hvis en skal lage en løsning med varighet. Det å kunne utnytte noen av alle de mange kubikk med stein fra Hamran som ble styrtet på havet på noen av strekningene, ville vel ærlig talt vært fornuftig bruk av ressurser?

Vi leser i avisene i dag at ulike politikere står frem og hevder at det stadig bevilges mer penger til samferdsel. Ja, det har aldri vært bevilget så mye penger som i dette året. Det er sikkert riktig, men opplevelsen for alle som bor langs våre riksveier er ganske annerledes.  For oss er opplevelsen at vårt riksveinett stadig blir dårligere samtidig som pengene strømmer inn.

Legg fram en god plan

Det snakkes om et etterslep på mange milliarder og som for hvert år blir større. Hvorfor er det slikt? Svarene er nok mange og sammensatte. Er det måten vi forbruker pengene på som er feil? Kostnadene for samferdsel og infrastruktur har eksplodert, det bygges stadige nye veilenker mens vedlikehold av eksisterende veilenker ofte blir prioritert ned. Vi må også ta innover oss at store deler av veinettet vi har i dag er bygget på 40- 50- og 60- tallet. Da var det helt andre behov og krav som skulle tilfredsstilles. Akseltrykket var annerledes for datidens små biler og lastebiler i forhold til dagens vogntog lastet med laks. Vi har altså et veifundament bygget for småbiler som skal betjene vogntog på 40 – 50 tonn. Det betyr at mye av fundamentet og grunnen i veinettet må skiftes ved en utbedring.  Dette gir rimelig store utfordringer når det snakkes om vedlikehold og etterslep. De fleste er nok klar over mange av disse utfordringene. Så i stedet for å fortelle om stadig større bevilgninger til samferdsel vil jeg heller utfordre alle politiske partier på Stortinget til å legge frem en plan med økonomi og tidshorisont som viser hvordan vi skal løse dette.

Det er jo Stortingsvalg i 2017 og dette er jo en utmerket anledning til å kunne presentere en slik plan. Min intensjon med denne utfordringen er ikke å fordele skyld mellom verken tidligere eller sittende regjering. Det gir, etter min mening, ingen løsning på problemet. Jeg oppfordrer heller istedet alle politiske parti til å komme med en plan som viser hvordan vi kan løse denne utfordringen som berører så mange mennesker over hele landet. Det er mange som ønsker å se et forslag til hvordan denne enorme utfordringen kan løses. Jeg tror at de partiene som tar dette på alvor og vil fremlegge en god plan på hvordan dette kan løses vil kunne få mange stemmer ved valget i 2017.