LESERINNLEGG:

Før utvalget ble konstituert hadde rådmannen bestilt den juridiske  vurderingen fra Eurojuris som slo fast at kommunen er i sin fulle rett til å  regulere området som kommunen måtte ønske uten å utløse noen erstatning. Innholdet i denne vurderingen har ikke HT vært like ivrig i å publisere i sin  kampanjejournalistikk .

Kommunen hadde også bestilt en studie på tomta i Harstadhamn som skulle tilbys som et makebytte.

Det som gjensto av jobb var i hovedsak 3 oppgaver:

1. Få fram en mest mulig sikker kalkyle på kostnader med å restaurere brygga.

For meg var det naturlig å be Nilsen & Haukland om dette, siden dette firma har stått for de 2 siste ombygginger av brygga og hadde kompetanse som kjente konstruksjonen godt. Det ble understreket fra meg at det ikke var noen garanti for at bygga ble bevart. Dersom den skulle restaureres ville det sikkert skje etter en anbudsprosess.

Det var særdeles viktig å ha gode kalkyler som jeg kunne stå inne for overfor både utvalget og evt. Investorer.

2. Klargjøre om det var mulig å finne leietakere basert på et bærekraftig budsjett:

Uten potensielle leietakere kunne vi bare glemme å finne investorer. Vi fant noen mulige seriøse leietakere og ut fra at disse har eksisterende leieforhold var det helt naturlig å ønske konfidensialitet rundt en avtale.

Selv dette har ikke HT forstått og har gjort flere forsøk på å «avsløre» hvem det kunne være. Snakk om å gå over streken.

3. Finne ut om det fantes private selskaper som var villige til å investere i Gammelbrygga slik at ikke Harstad kommune ble sittende aleine med ansvaret:

Dette var ingen enkel oppgave, bl.a. fordi Gammelbrygga har vært snakket ned både av HT selv, av eier og av “riv skiten-tilhengere” i mange år.

Vi måtte imidlertid finne noen som stolte på de kalkylene som forelå og de måtte også stole på at det fantes mulige leietakere.

For meg var det helt naturlig å starte med de 2 selskapene jeg personlig hadde en liten eierprosent i.

Hvordan skulle jeg få andre med dersom jeg ikke sjøl viste tillit til kalkylene og at jeg ville stille meg bak dem? Når det gikk opp for HT at min eierandel nok var mye mindre en de trodde eller håpet på, byttet de fokus over på min framtredende posisjon i disse 2 selskapene siden jeg var styremedlem i det ene og styreleder i det andre.

Siden min eierdel i begge selskapene var så liten at den ville gi i underkant av 2% mulig eierskap i Gammelbrygga, anså jeg det for å være helt uproblematisk .Det var heller ingen andre i utvalget som mente at en så ubetydelig eierdel skulle by på noe problem.

Med den brede sammensetningen av utvalgets medlemmer, bl.a. fra kommunen, hadde jeg tillit til at det var en riktig vurdering.

Når vi klarte å få med både de selskapene jeg hadde en eierdel i og 3 andre, var en viktig del av utvalget sin oppgave løst. Alle 5 selskapene kunne teoretisk hver for seg ha lagt 5-6 millioner på bordet til en aksjekapital, men det var det absolutt ingen som ønsket. Dette var et risikoprosjekt med en betydelig andel spleiselag på byutvikling som lå i bunnen for viljen til å være med.

Hemmelighold.

Ett av selskapene som sa seg villig til å være med i en avtale om et mulig offentlig - privat samarbeide ønsket ikke publisitet rundt sin deltakelse før det ble avklart om kommunen ble med eller ikke på overtakelsen av Gammelbrygga.

Dette ønsket ble formidlet til utvalget som naturlig nok ikke hadde myndighet til å unndra offentilggjøring, det var det kun rådmannen som kunne gjøre. Når så rådmannen mente at det lot seg gjøre, ble det slik.

Kanskje var det en vurdering som kan diskuteres, men ingen kunne vel forutse HT sin helt utrolige allianse først og fremst med Frp for å teppebombe hele utvalgets arbeid og så gå til de grader i front for at en utbygger skal få det som han vil. Det er og må være slik at kommunen gjennom sitt høyeste organ skal bestemme hva som skal være hvor også i Harstad sentrum.

Det er nesten merkelig at de to partiene som taler varmest for offentlig-privat samarbeid slår så kraftig kontra i denne saken som går på oppdatert byplanlegging.

Den nærmest paniske kampanjejournalistikken i HT dreiet seg i denne omgang å forhindre at sentrumsplanen blir vedtatt med et rivingsforbud for Gammelbrygga.

La dem ikke lykkes!

Nok en gang, intensjonsavtalen er et utspill til samarbeid. Det har ikke vært noen forhandlinger og rådmannen har tatt alle forbehold om kommunestyret sin behandling. Det betyr at kommunen står fritt i å søke interesse fra andre mulige investorer.

I følge FrP et det mange som ved denne intensjonsavtalen er forbigått og dermed ikke får sjansen til å by seg fram. Beklager, men jeg tror køa er kort og lar seg håndtere.