Uten blygsel nevner han næringas «biologiske problemer» i Chile, og hevder at vi har unngått det i Norge. Dette fordi Norge har «verdens strengeste lovverk og reguleringer i havbruksnæringen».

Lakselus

At Norge er best i klassen kan vel også være fordi de øvrige landene har svake lover og regelverk, eller mangler dette? Mange vil med rette hevde at verken lovverk eller reguleringer er strenge nok her til lands. Ystmark innrømmer likevel at lakselusa er ei utfordring, men den blir nå fjerna med leppefisk, laser og ferskvann.

Mon det? Hvor mange anlegg her nord har rognkjeks i mærene, hvor effektiv er ferskvann og laser, og har alle virkelig slutta med kjemikalier i behandlinga av lusa? Hva med litt fakta og dokumentasjon i denne sammenhengen?

Fagmiljøene

Så setter Ystmark seg på sin høge hest og postulerer at de som er kritiske til utviklinga i oppdrettsnæringa, mangler kunnskap og forståelse for hva havbruksnæringa er.

Følgelig er kritikken ikke troverdig, da den er basert på uvederheftig synsing og vankunne. De fleste innlegg jeg har lest, baserer sin argumentasjon på rapporter produsert av fagpersoner ved  universiteter, høgskoler og forskningsmiljøer.

De fleste er til og med FOR oppdrett, og mener at denne formen for matproduksjon er viktig. I motsetning til Ystmark har de imidlertid flere eksempler som viser at det ikke bare er oppdrettsnæringa i Chile som har «store biologiske problemer».

Han nevner ikke ILA, genspredning, rasering av gyteplasser for lokal villfisk og sjiten fra fisken i mærene, for å nevne noen brennaktuelle norske utfordringer.

Uansett konsekvenser

Etter min oppfatning er det ikke polariseringa i debatten som er problemet. Snarere er det næringas jag etter profitt og - følgelig - uvilje mot å investere i sikrere og mer miljøvennlige anlegg. Her skal det femdobles, uansett konsekvenser.

Det hadde vært fint om Ystmark og oppdrettsaktørene selv lyttet til, og fulgte rådene fra forskere, som i lang tid har påpekt næringas problemer og miljøutfordringer.

Hitler og Stalin?

Avslutningsvis ‹slippes laksen ut av nota›. Ystmark, som er administrerende direktør i Sjømat Norge, presterer å insinuere at det er en sammenheng mellom de som kritiserer oppdrettsnæringas framferd og Donald Trump, LePen, Gert Wilders, med flere. (Hvorfor ikke ta med Stalin og Hitler i samme slengen?).

Verre forsøk på avsporing av en viktig debatt skal en lete lenge etter. Det er skremmende at administrerende direktør i Sjømat Norge ikke har større ambisjoner enn å tåkelegge oppdrettsnæringas problemer, som både er synlige og solid faglig dokumenterte.

Laksenæringa er viktig og er kommet for å bli. Den har imidlertid store utfordringer som på langt nær er løst.

Stopp opp

Derfor må politikere og andre beslutningstakere lytter til fagmiljøene og avvente videre ekspansjon av det som i dag er en biologisk, økologisk og miljømessig utfordring i våre kystnære farvann. Det er legitimt å tjene penger, men det må ikke gå på bekostning av andres velferd og fellesskapets ressurser.