Sjøforsvaret har gjennom hele året bevisst økt sin tilstedeværelse i nordområdene og prioritert ressurser til operativ virksomhet i nord. I fjor brukte Marinen ca 15 prosent av sin tildelte seilingstid i Nord-Norge, i år vil tallet bli nærmere 40 prosent. I tillegg til denne aktiviteten gjennomfører Kystvakten sine normale patruljeoppdrag i både nord og i sør.

Viktigheten av sjøområdene i nord

Sjøområdene i nord har alltid vært viktige for Norge. Vi har alltid høstet store verdier fra disse områdene, først og fremst fra fiskeriene. I dag ser vi at isen i polarområdene trekker seg tilbake og at det åpner seg nye områder for fiskerier og annen næringsutvinning. Vi ser også at det tilføres nye militære kapasiteter til den russiske nordflåten og at det i de siste årene har vært en jevn økning i russisk militær aktivitet. Sjøforsvarets rolle i dette er å ha en forutsigbar og jevn tilstedeværelse med krigsskip og kystvaktfartøyer i nord for å sikre norske suverene rettigheter og verne norske verdier.

Hovedfokus i nord, men også andre oppgaver

Krigsskipene er i sin natur mobile, de opererer like godt i Middelhavet som i Barentshavet, og de er en etterspurt ressurs fra våre allierte nasjoner. Selv om det er viktig for vår nasjonale sikkerhet at vi har fartøyer i Nord-Norge så er Norge samlet sett også avhengig av å være en troverdig bidragsyter til NATO alliansen. Vi vil ikke greie å forsvare Norge alene, og da er det svært viktig at vi er villige til å stille opp for våre allierte når de har behov for det. Derfor bidrar vi regelmessig med krigsskip til NATOs stående beredskapsstyrker. Dette medfører at flere av våre fartøyer er på operasjoner utenfor Norges grenser store deler av året. Tidvis dukker det også opp oppdrag som vi løser på vegne av det internasjonale samfunn og som krever at både marinens og kystvaktens fartøyer seiler utenfor Norge. Operasjonen for å hente ut kjemiske våpen fra Syria er et godt eksempel på dette. Videre foregår stridssertifisering av krigsskipene i utlandet, noe som også spiser seilingstid fra svært knappe budsjetter.

Når Marinen innenfor denne rammen totalt forbruker 40 prosent av seilingstiden sin i nord, så er det en strategisk kraftsamling som gjenspeiler hvor viktig vi i Sjøforsvaret mener at nordområdene er.

Båter, ikke baser

For å opprettholde en troverdig Marine og Kystvakt er vi avhengig moderne, effektive fartøyer og penger til å seile dem. Vi er i mindre grad avhengig av mange baser. For å frigjøre penger til å seile fartøyene våre, både krigsskipene i Marinen og fartøyene i Kystvakten, må vi gjøre en del grep. Vi reduserer antallet offiserer og befal som jobber på land for å kunne bemanne flere fartøyer og vi ser etter andre innsparinger i blant annet bygningsmasse på land. I Marinen og Kystvakten dreier virksomheten seg om hvor mange fartøyer vi seiler, ikke hvor mange landstasjoner vi har. Som en følge av ny teknologi innenfor samband og datautveksling vet vi at det er mindre viktig hvor administrasjon og ledelse er lokalisert. Når fregatter er på patrulje i Middelhavet ledes de fra Bodø. Når Marinen er samlet i nord for den pågående øvelse Flotex ledes de fra Bergen. Når Kystvakten operer i Skagerak ledes de fra Sortland. Det er ikke viktig for gjennomføringen av Sjøforsvarets kjerneoppgaver hvor ledelse og administrasjon er lokalisert. Det som imidlertid er viktig er hvor fartøyene har tilgang til drivstoff, reservedeler, vedlikehold og militær logistikk. For Sjøforsvaret er det viktig at det finnes en logistikkbase i vårt viktigste operasjonsområde som er Nord-Norge. Denne logistikkbasen er Ramsund orlogsstasjon, som nå får tilført nye kapasiteter for å understøtte både marinens økte aktivitet i Nord-Norge, i tillegg til understøttelse av Kystvakten.

Sjøforsvaret er til for våre å verne våre verdier. Ikke bare for å verne de fysiske verdiene vi henter fra havet, men også de verdiene vi har i form av suverene rettigheter over store havområder. Nordområdene er viktige for Norge og er det området Sjøforsvaret prioriterer høyest med tilstedeværelse av fartøyer.