Å skape teater for de aller minste barna er en stor scenisk og relasjonell utfordring. Men Teater-Fot makter å skape et gjenkjennelig univers for småtassene. De tas imot, de møtes og de respekteres av utøverne for den de er, der de måtte ønske å være.
Barna blir sakte, men sikkert, medaktører. For scenegulvet er for alle opplyses det om i det forestillingen tar til. En uvant tanke for foreldre som er vant til å holde barna fast på fanget, i ro, på tross av vilje og mot til å vandre ut i scenerommet.
Estetikk
Et magisk øyeblikk er vi vitne til når en modig liten gutt vandrer ut. Han møtes av trommisen med et trygt blikk og en åpen holdning. Poden på scenen fasineres av trommene, bjellene og de spennende lydene - han vil spille med. Blikket hans festes etter hvert på de tre danseskuespillerne i grårøde kjoler med søte små fotavtrykk på. De skaper lekende sanglyder, ivrige tårullinger og traskende fotavtrykk.
Scenografien er gjennomført, den er virkelig estetisk. De røde skoene er både rekvisitter, leker, øretelefoner, høyttalere og menneskelige figurer. Barna får erfare og delta i sang, dans, lek, rytme og teater. Dette er samspill på småbarnas eget nivå. Å lage noe så enkelt og morsomt - ja, det er intelligent.
Å stå i store sko
Det hele handler nok om å stå på egne bein, å oppdage verden rundt seg. Å stå i store sko - å forlate mammas og pappas fang. Og... å bare gå - uten å se seg tilbake. For det frister.
Barna elsker forestillingen - det finnes ingen tvil. Men det hadde vært spennende å sette en øvre aldersgrense på barna. La de helt små få bruke den tiden og det rommet de trenger for å komme seg ut i teaterleken. Ja, uten at overivrige 4-åringer brått river og sliter i rekvisittene. Så hold storebror hjemme og ta med minsten på en oppdagelsesferd i småbarnsteateruniverset.