Harstad kino er 61 år gammel. I snart syv av disse årene har kulturhussjef Ola M. Løkholm ønsket nytt bygg. Nå mener han at det er på tide å få fortgang i prosessen.
– Det er mye som tyder på at vi bør jobbe fort for å komme i gang. I kulturhusets strategiplan ligger et nytt bygg, og det skal vi jobbe for. Det kan være i et privat bygg der man leier, eller del av et offentlig prosjekt, sier Løkholm.
Kinoen bør ligge i sentrum, mener kulturhusdirektøren som også er sjef for kinoen. Hvert år får de to salen rundt 60.000 besøk.
– Det omtrent er så mye man kan forvente. Med en tredje sal i en ny kino vil besøke stige betraktelig. Drømmen er kino, bibliotek og en kafé som henger sammen, sier daglig leder Knut Tore Abrahamsen.
Legendarisk
Kinoen har en lang og stolt historie. Arkitektstudenter er gjerne innom, og de mest interesserte i kino kan finne på å ta turen til Harstad bare for å se bygget som er tegnet av Jan Inge Hovig.
– Bygget er legendarisk. Det er et vakkert og nytt bygg, men det begynner å bli preget av alderen. Først og fremst ønsker vi flere saler for å gi et bedre tilbud til folk. Med to saler har vi mange begrensninger.
Kinoen har overlevd alle utfordrere som VHS, videoutleie, piratkopiering og strømmetjenester.
– Besøket er stabilt voksende. Du klarer ikke kopiere opplevelsen du får på kino., sier Abrahamsen.
Mange muligheter
Løkholm sier at en ny kino kan stå på flere steder. Nytt rådhus, et nytt kulturbygg eller i et privat kjøpesenter er noen av mulighetene.
– I København har man bygget Bibliografen som huser både kino og bibliotek. Det er mange muligheter.
Filmen Et helt halvt år, som er den mest sette i Harstad i år, viser at mange vil på kino, mener Løkholm.
– Men vi har fremdeles et publikumspotensial vi ikke får utnyttet. Mange sier at de skulle ønske at noen filmer går lengre på kino, for eksempel.
