Lillesalen i Harstad Kulturhus var definitiv ikke stor nok for den ambisiøse riggen Jo Strømgren Kompani og Figurteateret Nordland hadde med seg i forbindelse med "The Writer".
For de som ikke satt på de aller fremste radene ble det nærmest irriterende å forsøke å følge med på hva som skjedde på scenen, der det meste foregikk helt fremst på scenegulvet. Folk måtte lene seg fremover eller reise seg opp for i det hele tatt få et glimt av hva som pågikk.
Man kunne bare ane det potensial forestillinga egentlig kunne ha hatt. Spektakulære dukker og kulisser, en hardtarbeidende og eminent dukkefører og skuespiller Ulrike Quade med hånd om alle roller, og et visuelt uttrykk av en annen verden, kunne ha gjort dette til en storsalsforestilling av dimensjoner.
Dessverre ble den hensatt til Lillesalen. Noe som ikke ytte forestillinga rettferdighet i det hele tatt.
Når dette så er ettertrykkelig sagt, kunne man si mangt om innholdet; om hvordan Hamsuns liv og diktning blir gjenstand for nok et nytt kulturuttrykk. Han blir vekket til live i ikke mindre enn tre utgaver; som ung og forrykt, voksen og reflektert, samt døende med inntil dette uuttalte innrømmelser.
Men at det hele var en visuelt vakker forestilling med fantastiske prestasjoner fra skuespiller og dukkefører Ulrike Quade, er det ingen som helst tvil om. Bare synd at to tredjedeler av publikum ikke fikk se helheten av herligheta.
Jo Strømgren er en internasjonalt anerkjent kunstner, og det finnes et stort antall publikummere som aldri får nok av dikterhøvdingen Knut Hamsun, hadde det vært så vanskelig å gjøre dette til en storsalsforestilling?
Forestillinga hadde riktignok premiere under Stamsund internasjonale teaterfestival tidligere denne måneden. Men den hadde fortjent en storsalsforestilling. Kanskje flere, for på rett arena ville den helt klart ha blitt en snakkis. Og på rett arena ville den sikkert også høstet flere øyne på terningen.