Kulturministeren vil gjerne beholde Festspillene i Nord-Norge på statsbudsjettet, men andre festivaler protesterer. Festspilldirektør Maria Utsi signaliserer store endringer for Festspillene - uansett finansiering.

Regjeringen går inn for å kutte knutepunktordningen, der noen utvalgte festivaler får penger direkte fra staten. Forslaget er at festivalene må søke om penger fra Kulturrådet, som alle andre festivaler. Men regjeringen ønsker å beholde to festivaler på statsbudsjettet - Festspillene i Nord-Norge og i Bergen. Det har skapt store reaksjoner.

Helt utenkelig

– Det er et dårlig forslag, sier Petter Myhr, direktør for Olavsfestdagene i Trondheim. Han er i Harstad på kulturrådskonferanse, et råd han får mye med å gjøre, hvis regjeringen får det som den vil. For Olavsfestdagene er en av festivalene som foreslås flyttet over fra fast post på statsbudsjettet til kulturrådet.

– Det er lurt at noen festivaler er igjen på statsbudsjettet, for det er en fordel å være der, med tanke på at finansieringsordningen eksempelvis også automatisk utløser regionale og lokale midler. Det er derfor to festivaler er igjen der. Men det er dumt at de ikke tok med Olavsfestdagene. Da kunne kanskje forslaget ha gått gjennom. Nå er et helt utenkelig, sier Myhr, og mener at begrunnelsen er uforståelig.

Ikke sant

– Det stemmer ikke at det bare er de to festspillene som er nasjonale institusjoner med en bredde i programtilbudet som står i en særklasse. Det er ikke sant. I både størrelse, volum, billettsalg, internasjonale besøk , bredde i programtilbud, er vi større enn for eksempel Festspillene i Nord-Norge. Så det er et dårlig politisk handverk. De to festivalene er valgt for de får mest penger, sier han.

Hjerte for festspillene

Kulturminister Torhild Thorhild Widvey er i Harstad for tredje gang på halvannet år. Hun har et godt hjerte for festspillene, som hun besøkte både i fjor og i år.

- Vi ønsker å bevare støtten til Festspillene i Bergen og Nord-Norge i statsbudsjettet. Det er flere grunner til det. For det første: De er mye større enn de andre. For det andre har de en mye sterkere grad av nasjonal karakter enn de andre festivalene som faller utenfor. Nå ligger saken i Stortinget, så får vi se hva som kommer ut av det.

Kamp i kulissene

I kulissene jobbes det nå aktivt med å få gjennom et annet forslag - der Festspillene i Bergen og Nord-Norge også overføres fra statsbudsjettet til kulturrådets søknadsbaserte finansieringsordning.

– Dette diskuterer vi i Stortingets familie- og kulturkomite, sier leder for komiteen, Svein Harberg (H). Han er også på plass i Harstad på rådskonferanse.

– Hvor er det best å ligge? Statsbudsjettet er kortvarig; det er ettårig. I kulturrådet blir det nok lagt opp til flerårig finansiering, sier Harberg, og legger til at det er flere partier som nå skal snakke sammen om det er riktigere å ha alle samlet på ett sted, slik at de får samme muligheter.

–Det er litt for tidlig å si hva som skjer, men det er riktig at på høringen så var tilbakemeldingene konsekvente; alle burde over til kulturrådet.

Det er festspilldirektør Maria Utsi forberedt på.

Ikke urolig

– Vi er forberedt hvis det skjer, og jeg ønsker det velkommen, sier Utsi, som mener det ikke nødvendigvis er en ulempe å bli fjernet fra statsbudsjettet.

– Kulturrådet skjønner at forutsigbarhet er viktig. Jeg har all mulig tiltro til rådets kjennskap til festivalbransjens behov. I tillegg vil en dynamisk søknadsbasert finansiering gi oss større rom for ekstra løft til enkeltprosjekter - noe som er vanskelig med dagens finansiering, der vi har et stort driftsbudsjett - og lite frie midler for utvikling av spesielle prosjekter. Med dagens finansieringsmodell er det eksempelvis vanskelig å søke om mer penger andre steder, sier Utsi.

Kulturavtalen

Utsi mener det er usannsynlig at Festspillene skal miste sin regionale og lokale finansiering som følge av at man blir overført til kulturrådet.

–Den nordnorske kulturavtalen ligger i bunn, så det skal ikke gi noen endringer i den totale finansieringen, sier hun.

Nytt oppdrag

Når knutepunktinstitusjonene forsvinner, tar det med seg det statlige oppdraget i kjølvannet. Det betyr at Festspillene står fritt til å finne nye mål.

– Det statlige oppdraget har vært så utydelig, omtrentlig og vagt at det har ikke gitt en tydelig retning. Men det viktigste er ikke hva staten mener - vi må jo selv vite hva vi holder på med og hva som er vårt mål, sier Utsi engasjert, og fortsetter: Festspillene er inne i en nesten dramatisk utviklingsprosess hvor vi redefinerer vårt oppdrag og visjon - hvor vi stiller oss spørsmålet hvorfor vi gjør dette, hvem er vi for og hva er vår rolle.

Best på det arktiske

Utsi påpeker at prosessen ikke er ferdig, men festspillene skal i større grad være for nordområdene, noe det nye internasjonale navnet bærer preg av: Arctic Arts Festival.

–Det gir en retning der vi skal satse som den fremste møteplassen og tilrettelegger for arktisk kunst og kultur i et nasjonalt og et internasjonalt perspektiv. Det er et tydelig og viktig oppdrag, fordi kultur må mye sterkere inn på dagsorden i nordområdene - det skal være en ufravikelig del av fremtidsbildet i nord. Der er vår rolle.

Nødvendige skritt

Hun mener festspillene har fjernet seg fra landsdelen, og med det har en svekket posisjon i nord på grunn av en ekspansiv satsing på internasjonale forestillinger gjennom flere år. Likevel vil hun ikke kritisere de tidligere festspilldirektørene for å ha satset for lite i nord.

– Jobben de har gjort har vært viktig for å bygge festspillenes posisjon i dag - med internasjonalt nettverk og god finansiering. Men nå er det tid for å ta andre grep. Vi må være den mest proaktive aktøren overfor kulturlivet og for hele bransjen i nord, sier hun og har oppskriften klar:

- Festspillene må inspirere, profilere og facilitere nye prosjekter og samarbeider - skape ny utvikling på kunst- og kulturfeltet i nord - og vi må bringe kultur inn i samfunnsutviklingen på en ny måte.