Forestillingen «En annen dag» gir tanker, skaper rom og forer selvkritikken.
Samtidskritisk og ungt
Teaterets plastiske muligheter oppetter vegger og bortetter gulv benyttes kreativt og koreografisk nyskapende. Med få scenografiske elementer, men likevel med en smart sceneløsning skaffer skuespillerne seg fritt innpass i publikums tankeliv. Tanker om at vi skulle ha brukt tiden vår bedre. At vi skulle ha sett mindre på TV og trent mer. Alt vi burde?
Teaterutrykket vi er vitne til er samtidskritisk og ungt. Likevel er den sprellende spillegleden vi erfarer i rommet preget av en ytterst profesjonell, rutinert – men postmoderne stemme. Dette er teater av i dag og det er smakebiten på fremtiden.
Tosomhet
Godt teater sløser ikke med tiden. Det er god bruk av tiden når skuespillerne bygger opp et diskursivt univers. Det opptegnes gjennom en rammefortelling om to unge mennesker som flytter på landet for å være alene. Eller alene sammen. Denne tosomheten ganger og egne tanker om eget liv frigjøres gjennom fiksjonen som brettes ut i flere lag. Vi opplever hvordan skuespillerne balanserer mellom et «jeg» og et «ikke-jeg». De går inn og ut av fiksjonen og drar publikum med seg i en ny form for fiksjon. En fiksjon der metakommunikasjonen våkner til liv.
«For hjertet er livet enkelt, det slår og slår, inntil det en dag stopper», leste Ivar Furre Aam høyt for publikum på oppfordring fra Ingvild Holthe Bygdnes. Ingen dum oppfordring. Takk.
