Da Stjernekamp - vol.2 gikk på rikskringkastingen høsten 2013, var det ei fyrrig, rødhåret dame, flybåren fra New York, med et stort stjernepotensiale, som gikk av med seieren. Den tidligere vokalisten i Mylticyde har forvaltet seieren godt. I tiden etterpå har hun fartet land og strand rundt, gitt ut plate, tatt vare på fansen og skaffet seg flere av sistnevnte. I Harstad var det lett å se. Konserten var et av få fulle hus under årets festspill, og køen var lang utenfor teltet allerede en halv time før konsert.

Mesteparten av låtmaterialet var hentet fra den nyeste utgivelsen "Unanchored" som hun slapp i midten av mai. The Sailors, det amerikanske bandet hun bruker på skiva, var byttet ut med noen kjekke norske gaster som definitivt visste opp og ned på instrumentene sine. Det låt tøft, groovy og akkurat passe sterkt, vel og merke når øreproppene var plugget så langt inn det lot seg gjøre. SiLyA inntok rollen som kapteinen som fører skuta ut på det åpne havet, en rolle hun mestret til fulle. Både blodfansen helt foran scenen og de litt mer satte bak i lokalet lystret hennes ordrer. Hun er tøff, selvsikker og tør å spille på sin kvinnelighet. Hele tiden fleipet og flørtet hun i vei med publikum. At hun er halvt nordlending slo godt an.

Et par av låtene var hentet fra hennes forrige album, Peel away, som kom i 2011. I tillegg var selvsagt de største hitene fra Stjernekamp med. Da Bob Dylans Make you feel my love kom, var det bare å få ut øreproppene og få med seg hele lydbildet. Konserten bølget framover i varierende intensitet, og SiLyA sparte seg ikke et øyeblikk. Fullt trøkk var det fra den dama, uansett låt; det er bare å ta av seg seilerlua for innsatsen.