Tilblivelsen av opera- og musikkteaterforestillinga KibergOdysseén er brolagt med gode intensjoner og menneskelig drama, ikke ulikt kibergpartisanenes skjebne. Gårsdagens urpremiére kom etter svært mange års kamp for å realisere forestillinga, men krumtappen og hjernen bak, operasangeren Anne-Lise Berntsen, fikk aldri oppleve det ferdige resultatet. Det var hun som hadde ideén og som ”fant” tekstforfatter Marianne Meløy og komponist Trygve Brøske. Det siste komponisten snakket med Berntsen om før hun gikk bort i 2012 var hjertebarnet KibergOdysséen.
KibergOdysséen forteller historien om Finnmarkpartisanenes skjebne og sviket de opplevde fra Norge, landet de kjempet så hardt for under andre verdenskrig. De fikk verken heder eller ære for sin innsats. I stedet ble de utsatt for storsamfunnets forfølgelse da krig gled over i kald krig.
Kibergodysséen er ikke ei ren operaforestilling, men snarere en blanding av opera og musikkteater, en form som uansett kler denne historiske fortellinga der nesten all sang foregår på norsk. Arier, tysk cabaret, fengende viser og country (!) serveres på løpende bånd i løpet av de nitti minuttene forestillinga varer.
Det er et blandet inntrykk undertegnede sitter igjen med etter urpremiéren i Harstad kulturhus i går kveld. Innledningsvis slet både sangere, musikere og lydmannen med å finne den rette balansen, noe som førte til at en ikke hørte hva som ble sunget. Både Lilly Jørstad og Marhe W. Holmern slet tidvis med å trenge gjennom og ut til oss i salen. Anneli Drecker derimot, i rollen som Odins kone Penelope, er den som leverte de fineste stundene i denne forestillinga. Glemmes skal heller ikke Terje S. Nauder, som i rollen som Odin drev historien videre.
Scenografien var enkel, men effektiv. Det samme kan sies om koreografien og regien, mens sangprestasjonene varierte litt mer – i likhet med låtmaterialet. For undertegnede er likevel den største innvendingen mot forestillinga at den – i går – ikke greide å trenge under huden på meg. Engasjere meg. Røre meg. Bevege meg.
Kibergpartisanene og lokalsamfunnet fikk først i 1992 en unnskyldning fra Norge da Kong Harald talte ved avdukinga av minnesmerket. I går fikk de sin egen operaforestilling. Takket være Anne-Lise Berntsens og hennes gode hjelpere.
Med: Anneli Drecker, Andreas K. Elvenes, Marthe W. Holmern, Lilly Jørstad, Jakob Mikkelsen, Siv Iren Misund, Terje S. Naudeer, Kjetil Støa, Bror Magnus Tødenes, Rikke Selstad, Håkon Hassel og NOSOs sinfonietta.
Dirigent: Per Kristian Skalstad
Regi: Ivar Tindberg
Musikk: Trygve Brøske
Liberetto: Marianne Meløy
Harstad kulturhus, storsalen, søndag kveld
Publikum: ca. 600