En avisartikkel i Harstad Tidende fra 1984 skulle starte det hele, og en avisartikkel fra i fjor fikk de siste brikkene til å falle på plass for forfatteren som tidligere har gitt ut boka om Adolfkanonene.

Blant de mest omfattende

- Den siste artikkelen fra i fjor høst utløste de mange henvendelse som skulle føre til at jeg kunne fullføre dette bokprosjektet. Henvendelsene var fra et overraskende stort område, mange av dem fra utflyttere som tidligere har bodd i Kilbotn. Men selve nøkkelen fikk jeg ved at tidligere banksjef Knut Saue satte meg i kontakt med en av flyverne. Han bodde nå i Amerika, derfor tok jeg selv kostnaden med en tur over til Arizona for å møte han, sier Harald Isachsen som mener at mye av historien om angrepet hittil har vært et stort svart hull.

- Angrepet var et av de mest omfattende allierte flyangrep i mot kysten av Nord-Norge, men nyheten og omtalen av det druknet i fredsrusen i maidagene. Derfor er det så lite kjent, sier han.

Blant spørsmålene som forfatteren stilte seg, da han var på jakt etter kildemateriale, var blant annet hvordan de allierte visste om den tyske ubåtbasen som ble etablert så sent som i oktober 1944.

- Hvem rapporterte til England, var blant spørsmålene han stilte seg.

- Hvorfor var et slikt angrep nødvendig? Krigen var jo så godt som over uansett, var også et naturlig spørsmål og stille seg.

Tre angrepsforsøk

- Det skulle vise seg at engelske rekognoseringsfly selv hadde lokalisert ubåtbasen etter at tyskerne flyttet det bombede skipet Tirpitz fra Kåfjord i Alta til Tromsø. Skipet ble fortsatt sett på som en trussel siden det ikke var senket fullstendig, sier Harald Isachsen som også kan fortelle at det ble forsøkt et første angrep mot ubåtbasen i Kilbotn så tidlig som i november 1944.

- Men angrepet ble avbrutt på grunn av dårlig vær, sier han.

Neste forsøk var i april 1945. Også denne gang ble det avbrutt på grunn av dårlig vær. Først 4. mai, helt på tampen av krigen, skulle bombinga finne sted.

- Mange har spurt seg om angrepet var nødvendig. Men de allierte tenkte ikke slik, krigen var ikke over før Tyskland hadde kapitulert, og den tyske ubåtflåte var pasifisert. Det sto 350.000 tyske soldater i Norge i mai 1945, for de allierte var det viktig å holde trykket oppe mot nazistene for å framtvinge en betingelsesløs kapitulasjon, forklarer Harald Isachsen.

Til bunns i spekulasjoner

Hvor mange som omkom i det hangarskip-baserte engelske flyangrepet, har av forskjellige kilder tidligere vært stipulert til mellom 200 og 400.

- Etter å ha fått tilgang til mannskapslister og tapslister, er mitt anslag at det var færre enn 200, sier Harald Isachsen.

Forfatteren har også forsøkt å komme til bunns i om det har ligget noe i spekulasjonene om at nazistene hadde medløpere i Kilbotn, siden det i utgangspunktet ble etablert en ubåtbase her.

- Jeg har intervjuet så å si alle over 75 år i Kilbotn, og det fins ikke et eneste eksempel som skulle rettferdiggjøre en slik påstand, sier han.

Lanseringa av boka finner sted på Forsamlingshuset i Kilbotn lørdag.

- Her har jeg også invitert Helge Eriksen, ikke som ordfører, men som journalist og forfatter av artikkelen fra 1984; artikkelen som fikk meg til å starte arbeidet med boka, sier Harald Isachsen.

FAKTA:

Harald Isachsen

Forfatteren er født på Vestlandet men har bodd hele sitt voksne liv i Nord-Norge. Han er tidligere offiser og gikk ut av forsvaret i 1997 etter 37 års tjeneste, hvorav tre år i utenlandsoppdrag. Gjennom hele livet har han vært interessert i andre verdenskrigs historie, spesielt fra Nord-Norge og Harstad/Narvik-området.

Hans bok om Adolfkanonene ble utgitt i 2008 som et resultat av mange års research og innsamling av opplysninger fra flere land.

Nå er han klar med boka "Angrepet på Black Watch" som omhandler Operasjon "Judgement", angrepet mot den tyske ubåtbasen i Kilbotn 4. mai 1945.