Snakk om verdig avslutning på nok et festivaleventyr i BAKgården. Bare det å se den verdenskjente poprock-stjerna stå på nordnorsk jord er kult. Og dette er jenta som kan sine saker. Det er ikke tvil om at 32-åringen har en lang karriere foran seg. Den velkjente, hese stemmen er upåklagelig, og bandet imponerer med en feilfri fremførelse av samtlige låter. Hun startet rett på sak, og tok oss med inn i en verden fylt av rytmer, sang og dans.

Det er ikke tvil om at radiohiten ”When I’m alone” ble kveldens høydepunkt. Det var tydelig at samtlige kjente igjen låten og sang med for full hals. Blant annet presenterte hun en selvskreven låt på uforståelig norsk, noe som var komisk og fengende. Illinois-sangerinnen er ujålete og tar seg selv svært lite høytidelig, noe som gjør opptredenen hennes sjarmerende og personlig. Denne jenta hadde glidd rett inn blant hipstere på Grünerløkka.

Til tross for en verdig avslutning så det ut til at den amerikanske stjernen skapte noen trøtte øyne på mange med sine rolige poplåter. Det var mange gjesp og trøtte øyne å se blant festivalgjestene som kanskje hadde ønsket seg mer trøkk. Heldigvis tok stemninga seg opp mot slutten og folkehavet kviknet raskt til med hopp og sprett da vi ble servert mer eksplosiv poprock. Sangene kommer rett fra hjertet hennes, og passer for folk flest. Da hun tok en siste skål sammen med publikum og avsluttet det hele med to ekstranummer, var publikum i ekstase, og kunne forlate et festivalområde med nok en fantastisk konsertopplevelse i minnet.