Den var «blått til lyst» for de drøyt hundre personene som valgte å ta byen i bruk og samtidig få med seg samtidsmusikk av beste merke. Fjerde stopp på vandringen var flytemoloen, der det undersjøiske rommet var opplyst i blått. Allerede da de første trådte ned i trappa lød det trommespill fra Eivind Siljeholm og Erik Fossen Nilsen. De jobber til daglig i Forsvarets musikkorps Nord-Norge, og dette var spesielt også for dem.

– Dette er kjempegøy. Det er artig å være med på noe som er nyskapende hvert år. Det er ikke minst artig å spille på Harstads første undervannskonsert, slo de fast.

Etter heftig trommespill vanket det både jubel og applaus.

Plingplong

Byvandringen startet på meieriet, der alle fikk komme inn i produksjonshallen. Ettersom det var søndag, sto samlebåndene stille. Det lød pling og plong. en person så ut til å gjennomføre kontroller. Men dette var en del av underholdningen. Mannen var Hans Petter Vabog. Da alle tilhørerne var på plass ble det mer en plingplong. Vabog slo til, og en annen «kontrollør», Håvard Lund dukket opp med sin bassklarinett.

Etter ti minutter var det vandring til neste post, hjemmet til Knut Erik Sundquist.

Sundquist ønsket tilhørerne velkommen og fortalte at han skulle spille et stykke av Arne Norheim.

– Jeg sa en gang til ham at han måtte lage et stykke til meg, men han kom ikke så langt. Han har likevel skrevet til en annen kunstner, sa Sundquist, som framførte Searching fra Norheims Three Stanzas.

Myten

Midt i framføringen stoppet han opp.

– Et lite øyeblikk, sa musikeren.

Hovmester for anledningen, Trond Dahle, serverte så vin, kunstneren nøt en slurk til latter fra publikum, og fortsatte spillet. Kunstnermyten var et faktum.

I Harstad kunstforenings lokale akkompagnerte Gudrun Faleide Fristad med sin altsaksofon utstillingen av samisk liv for rundt hundre år siden.

Vandringen fortsatte til kaikanten, og moloen, før den endte på kulturhuset, der vandrerne fikk høre om, og smakebiter fra, dukkemusikalen Made in China.