Førstkommende torsdag går startskuddet for den 25. Iliosfestivalen. Festivalsjef Anders Eriksson er mer enn klar. I fjor var publikumstallet fordoblet i forhold til året før. I år har han ikke turt, ikke villet, sjekke forhåndssalget. Men han lover at det skal være noe for alle.
-Vi har ikke endret profilen fra i fjor. Men vi gjør porten til samtidskunsten videre, med humor og sosialt perspektiv. Og som tidligere skal vi bruke hele byen som arena. Kinoen, Galleri NordNorge, Nordic Hall og Kulturhuset. Og ikke minst byvandring. Det er viktig at det skjer ting i sentrum. Vi skal møte folket der de er, mener han.
Korps og storband
Han synes det er gledelig, og kanskje litt forunderlig, at en liten by som Harstad får til en festival som Ilios.
-Bare Oslo og Bergen har noe lignende, sier den svenske kunstneren på nesten kav nordnorsk. Født og oppvokst i Fagersta, noen mil nord for Stockholm, til tross. Den lille industribyen har hatt lange tradisjoner for korps og storband, ifølge Eriksson.
-I løpet av de siste krigsårene og på 1950-tallet kom det mange amerikanere til Stockholm, inkludert musikere som Quincy Jones. Disse brakte med seg amerikansk jazzkultur. I min oppvekst var det mye vintersport på is, men også mye korps og storband, samt kjellerband som spilte rock, sier han.
Trompetist
Selv begynte han som trompetist ti år gammel. Senere begynte han å skrive musikk, og utdannet seg som musiker, musikkarrangør og komponist. Hans Diploma in Professional fikk han etter fire års studier i USA. Tilbake i hjemlandet førte tilfeldigheter til at han havnet midt i A-kjendislaget i Oslo på 80-tallet. Ole Paus og Eyvind Solås. Harald Heide Steen jr., Øyvind Blunck og Elsa Lystad. Samtidig var han med og startet en bedrift som var pioner på radioreklame. I dag er den en av landets ledende på feltet. Men Anders Eriksson gikk lei av Oslo. Fascinert som han var av Nord-Norge, landet han i 1992 i Vadsø, og senere i Hammerfest, i jobben som produsent for Landsdelsmusikerordningen.
Så skjedde det noe. I 1998 fikk han tilbud om å lede Sentrum Scene i Oslo.
-Jeg og kjæresten min, hun som skulle bli mor til mine barn, var flytteklar. Flyttebilen var på tur fra Finnmark, men gjorde retrett i Skibotn. Daværende festspilldirektør Tove Karoline Knutsen ringte nemlig og ville ha meg til å jobbe med turnéproduksjon for Festspillene. Jeg hadde et godt inntrykk av Harstad, med festspill og nytt kulturhus. Vi ombestemte oss på rappen.
Moldejazz
Siden har han blitt værende, bortsett fra et år som festivalsjef for Moldejazz.
-Jeg takket ja til jobben i Molde fordi fruen og jeg tenkte det ville være fint å komme nærmere familiene våre i Hardanger og Sverige. I ettertid ser jeg at det var naivt. Jeg har alltid vært opptatt av å skape noe nytt, og trodde det var derfor de tilbød meg jobben. Men styret hadde for mye fokus på å bevare fortiden, spør du meg. Det ble vanskelig å forholde seg til i en verden der nye festivaler stadig poppet opp. Men styret bestemmer, jeg måtte foreta ei vareopptelling. Finne ut hva som var viktig her i livet, forteller han.
Etter et familieråd bestemte de seg for å returnere til Harstad.
-Midt oppi Moldejazz måtte vi begynne å tenke på nytt hus, nye jobber og skole for ungene. Vi hadde egentlig ingenting å komme tilbake til, sier han.
Det hele endte veldig bra, veldig fort.
- Jeg startet for meg selv med produksjon og ideutvikling. Fikk Ilios og noen andre ting. Og nå sitter jeg altså her. Som en obsternasig student som kan mye om noe, men ingenting om andre områder. Jeg jobber hovedsakelig med produksjon og ideutvikling, og samtidig får jeg være både frilans og deltidsprofesjonell musiker, som jeg kaller meg. En morsom måte å jobbe på. Jeg er mer fri enn tidligere, og har mer enn nok å gjøre.
Ensemble Denada
Ja, der sitter han, på Art Gymsal, og klekker ut nye ideer i alle sjangre. Ved siden av jobben som Ilios-sjef, er han trompetist og prosjektleder for det profesjonelle jazzorkesteret Ensemble Denada. Et mini-storband bestående av femten musikere drevet av Østnorsk jazzsenter. Et prosjekt han er gründer for, etablert i 2000. Orkesteret holder 10-12 konserter i året verden rundt, og har opptrådt i USA en rekke ganger, samt i India og rundt i Europa. Senest i Bremen før jul.
-Denada har vært, og er, en morsom reise. Ute i verden er det et større publikum og mer åpenhet for nye ting. Noen ganger blir det suksess, andre ganger fadese. Helt skandale blir det sjelden, men man kan ikke alltid forvente seksere. Midt imellom er godkjent. Man har et ansvar overfor publikum, sier han, og legger til at det har vært høydepunkter underveis. Blant annet da bandet i 2010 mottok ECHO Jazz Deutscher Musikpreis for albumet «Finding Nymo», for beste internasjonale utgivelse i storbandkategorien.
-Det var helt spesielt, med rød løper og greier.
Flygel eller fesk
Spesielt skal det også bli til sommeren. Etter deltakelse på North Sea Jazz i Rotterdam, skal Ensemble Denada holde åpningskonserten under Moldejazz. Noe han gleder seg stort til.
-Sammen med jazzkomponisten og orkesterlederen Maria Schneider og Donny McCaslin skal vi spille låten ”Sue”, som David Bowie bestilte av Schneider like før han døde. Et spennende samarbeid, sier Eriksson, som rett etter Ilios skal delta på Barents Spektakel med danseren Sigurd Johan Heide og performance-produksjon. Så bærer det til Kvæfjord, Finnsnes og Vinterfestuka i Narvik med ”Flygel eller Fesk” sammen med Finn Arve Sørbøe og et stort orkester.
-Musikkhistorien sett med et solid nordnorsk skråblikk. Nesten artigere enn å spille i Bremen, mener han.
Kalabalik
I skrivende stund er musikk-kunstner Eriksson på vei til Nordlysfestivalen med harstadorkesteret Kalabalik. Ikke med trompet, men med sitt althorn. Før det endelig er tid for Ilios. Det blir lite tid til skigåing fremover. Anders Eriksson sitter ikke bare på rumpa hvis han ellers har tid til overs.
- Jeg sitter vanligvis for mye, men holder meg i form. Med rypejakt og skiturer. Jeg klarer ennå 3-mila, sier han, etterfulgt av en liten bønn på vegne av kulturnæringa i Harstad.
- Greit nok at det finnes fond og støtteordninger. Men vi hører ofte fra kommunen og andre aktører om hvor viktig kunst og kultur er. Da er det på tide at flere benytter seg av byens kulturnæring og kjøper mer fra oss. Der fikk du et lite hjertesukk fra meg.
