Bjørn Hall-Hofsø er for tredje gang redaktør for boka mange med historieinteresse bare må ha.
– I jubileumsutgaven er det 46 artikler fra 30 bidragsytere, forteller han. – Det er artig å registrere at mange unge bidrar, folk som jobber med lokalhistorie.
Ni av de 30 bidragsyterne er nye forfattere i årboksammenheng.
Kvinner
Det er svært stor bredde i artiklene som presenteres i år.
– Tidsbredden er stor. Her er artikler om årene før slaget på Stiklestad til NM på skøyter i 1962, og opptakten til etableringen av Harstad kulturhus, sier Hall-Hofsø, som også trekker fram det faktum at Harstads historie er svært preget av menn.
Han vil nødig trekke fram enkelte bidragsytere, men nevner likevel noen viktige artikler.
– Vi har i år lagt vekt på kvinnelige gründere. Av 46 artikler handler 16 om kvinner. Helga Lind, Bergljot Trolie og Aasta Kristiansen er kjent.
– Anne Kristine Bertheussen og Gunnhild Talgø er mer ukjente. De gjorde en kjempeinnsats i etableringen av Harstad meieri, sier Hall-Hofsø.
Folkelivsskildringer
Blant artiklene er det historier om den første kvinnelige lege og tannlege, harstads første kvinnelige ordfører, to artikler med krigsminner og fem som retter søkelys på steds- og lokalhistorie.
– Og Leif Arne Heløe fortsetter med sine folkelivsskildringer om framveksten av en bykultur i Harstad. De som minnes hans epistel i fjorårets årbok, har mye å glede seg til, sier redaktøren.
En god kilde
Harstad bibliotek har en komplett oversikt over alle artiklene som er skrevet gjennom 30 år med årbøker. Og der er alle årganger å finne.
– Et klokt hode har sagt at vi lever livet forlengs, men forstår det baklengs. Årboka er en fantastisk kilde til å forstå fortida.
Avslutningsvis understreker redaktøren av noen må takkes for at boka i det hele tatt kommer ut år etter år.
– Det er takket være støtte fra Harstad kommune og en del trofaste annonsører at boka kan utgis. De gjør boka mulig.