Året er 1943. Vi er i Troms. Tolv sabotører på en fiskeskøyte overraskes av tyske soldater. Elleve mann blir torturert og drept, bare den tolvte klarer å slippe unna. Skutt i foten, gjennomvåt og med hundre meters forsprang flykter Jan Baalsrud ut i den nordnorske vinteren med Gestapo i hælene. Han er da naturlig nok helt uvitende om at hans ukuelige vilje til å overleve vil gjøre ham til et symbol for den norske motstandsbevegelsen.

Jan Baalsruds to måneder lange flukt regnes fortsatt som en av de mest utrolige overlevelseshistoriene fra andre verdenskrig.

Mange har sett «Ni liv», Arne Schouens film fra 1957 med Jack Fjellstad i hovedrollen som Jan Baalsrud. Filmen ble nominert til Oscar i klassen for beste utenlandske film, men vant ikke. I 1991 ble den kåret til tidenes beste norske film av det norske kinopublikumet.

Naturtalent

I en ny film om dramaet, Den 12. mann, spiller Thomas Gullestad hovedrollen. En annen rolle innehas av Kim Jøran Olsen fra Harstad. Vi vet at han spiller Nigo, men ut over det kan Olsen ikke fortelle så mye.

– Jeg vet ikke hvor mye jeg tør si, sier han, uvant med promotering av filmen, ikke minst fordi han ennå ikke har fått direktiver i den retning.

Kim Jøran Olsen er kjent fra snowboard- og skatebutikken 50/50 og gamingmiljøet i Harstad. Men så snudde livet hans på femøringen etter en teateropptreden i byen. Den resulterte i at han søkte, og kom inn på skuespillerskole.

I vår fullførte han Teaterhøgskolen, og nå har han fått toårskontrakt på Den Nasjonale Scene i Bergen. Og til alt overmål vil han altså snart være å se på det store lerretet.

– Det er jo helt sykt, kommenterer harstadværingen, nesten tom for adjektiver til å beskrive hvordan det føles.

Vi antyder at han må være et naturtalent ettersom han debuterer på stor teaterscene og på film i samme år som han er ferdig på skuespillerskolen.

– Folk sier så, men jeg synes det er vanskelig å slå det fast sjøl, sier han.

Blant de mange spørsmålene en skuespiller får er dette: Hvordan setter du deg inn i rollen? Vi spør Kim det samme:

– Jeg setter meg selv inn i gitte omstendigheter. Research må til, og kan man putte inn egne erfaringer fra livet, er det en bonus, sier han.

Klyper seg i armen

Filmingen av Den 12. mann startet i april i fjor og var ferdig et knapt år etterpå. Jobben er gjort. Nå venter han, i likhet med oss andre, på premieren i jula. Og i mellomtiden nyter han tilværelsen.

– Jeg klyper meg i armen hver dag. Dette er så stort, og langt utafor det jeg er vokst opp med i Harstad. Jeg får frysninger, sier han.

– Og nå skal jeg hjem til Harstad og snakke om min rolle i filmen foran en forsamling. Jeg vet at min største fan, ho mamma kommer. Forhåpentligvis kommer det også noen venner, sier den vordende foredragsholderen.

– Ingenting er bedre enn Harstad når det handler om støtte, sier Kim Jøran Olsen, som oppfatter at alle hjemme i Harstad heier på ham.

Det er søndag ettermiddag han er på filmfestivalen.

Skummelt på scenen

Og deretter får jobben i teaterstykket Glassmenasjeriet all oppmerksomhet. Glassmenasjeriet av Tennessee Williams handler om livet i sydstatene i USA midt på 1930-tallet.

– Vi er fire på scenen. En av dem er Marianne Nielsen, som har jobbet i teateret i 30 år, sier Olsen.

Vi spør hva som er verst, hva som gjør han mest nervøs; teaterscenen eller filmkameraet?

– Det er mer skummelt på en scene. I en film kan du gjøre feil, stoppe og si at en scene må tas på nytt. Det kan jeg ikke si til publikum i teateret.

Men det er fortsatt tid til øvinger, tid til premieren. Men snart går det nesten slag i slag for den ferske skuespilleren.

– Jeg debuterer på scenen 16. desember, og så er premieren på Den 12. mann 25. desember, sier Kim Jøran Olsen. – Det er litt merkelig, slår han fast.

DEN 12. mann: Slik presenteres filmen på plakatene.