Tirsdag og onsdag håper husflidslaget å komme i kontakt med folk som måtte ha gamle klær som forteller en historie. Husflidslaget har i flere år reist rundt og registrert klær, og nå står Harstad for tur.
– Vi mener at klær som kulturminner er viktige, for kulturhistorien handler ikke bare om båter og biler, men også hvordan folk var kledd, sier husflidskonsulent Petra-Mari Linaker.
– Vi har jobbet oss gjennom regionene i fylket og håper nå at folk i Sør-Troms stiller opp med gamle klær de måtte ha.
Tre fagfolk fra Norsk institutt for bunad og folkedrakt skal besøke Ibestad tirsdag og deretter Lundenes onsdag.
Klær og bilder
Fagfolkene er vant til riktig gamle ting, plagg fra cirka 1900, og helst før det, men fylkeshusflidslaget mener at klær opp til krigstida også er interessant.
– Vi oppfordrer alle som måtte ha, eller kjenner noen som har, klær, sko, belter, vesker, hatter eller lignende, til å ta kontakt med meg for nærmere avtale dersom de har plagg og gjenstander. Men også gamle bilder av folk og historier om dem er veldig interessante, sier husflidskonsulenten.
– Det er jo klær vi helst vil ha, men klær forgår jo. Derfor er også bilder interessant, sier Petra-Mari Linaker.
For ettertiden
Og skulle de være så heldige at folk stiller opp med gamle klær, får de registrert om de er sydd for hånd eller med maskin. I sistnevnte tilfelle kan man tidsbestemme klærne ut fra når symaskinen ble «allemannseie».
– Vi får også registret type materialer og teknikker klærne er sydd med, sier Linaker, som håper på mange nyregistreringer.
Det har vært få registreringer fra Troms, forteller hun. Registreringsarbeidet som nå er i gang er beregnet å gi ettertiden informasjon om hvordan fortidens nordmenn gikk kledd.
– Tidligere gjaldt det å ta vare på klærne, reparere dem. I dag er det dessverre slik at vi kvitter oss med ting som er slitt. Kvitter vi oss med alt; hva skal framtidige generasjoner vite om oss da? avslutter husflidskonsulent i Troms, Petra-Mari Linaker.