Utstillingen henger på en jernbanestasjon i Nittedal utenfor Oslo. Utvåg er alene i Norge om å bruke flossteknikk i sin kunst.
I utstillingen ”Lyriske flater – tekstile landskap” har Utvåg særlig lagt vekt på kunstverkene hun har skapt i de første og siste årene. Utstillingen markerer samtidig at hun i 2018 går av med pensjon etter nesten 30 års yrkesutøvelse ved Høgskolen i Oslo og Akershus.
Men selv om Inger Anne Utvåg avslutter dette kapitlet, er hun allerede i gang med å forberede nye prosjekter og utstillinger, sa gallerista Bente Ytterstad da hun lørdag 26. september åpnet ”Lyriske flater – tekstile landskap” i Sentralgalleriet på Åneby stasjon i Nittedal.
Inger Anne Utvåg, oppvokst i Harstad, er utdannet faglærer i forming og har videreutdanning i billedvev. Hvorfor hun bruker flossveving i sine arbeider, henger sammen med at hun allerede på 1970-tallet ble inspirert av ryene som lofotfiskerne brukte som sengevarmere og som var viktig utstyr for dem. I de nordnorske båtryene så hun både en kvinnekultur og en kystkultur som fascinerte henne.
– Og jeg fikk stor respekt for den kjempejobben som lå bak hver rye. En båtrye kunne faktisk veie opp til 12 kilo, sier kunstneren.
Postsekker og japanske stoffer
Utvåg har utviklet sin egen teknikk og sine egne motiver. Teppene er langhåret med en hvit floss som består av lin, av og til også silke, på en bunn av ull. Mønstrene er stramme geometriske figurer i rødt og svart. I enkelte av arbeidene har hun felt inn firkanter av stoff, de morsomste er gamle norske postsekker, de mest eksotiske er håndlagde stoffer fra Japan.
– Jeg debuterte med utstilling på Tromsø Museum i 1979 og i Oslo i 1982. Responsen var svært positiv, og jeg ble naturligvis veldig inspirert av de mange oppdragene jeg fikk etter hvert. Samtidig har jeg har i alle år undervist i skolen, så mye av fritiden min bruker jeg i veven, og jeg har også lange gode vevperioder.
Mer tid til å veve
Inger Anne Utvåg har en imponerende lang cv og har gjennom mange år drevet en solid og anerkjent kunstnerisk virksomhet på høyt faglig og kunstnerisk nivå. Hun har hatt utsmykningsoppdrag for en lang rekke offentlige og private virksomheter, har hatt 15 separatutstillinger og har deltatt på mange kollektivutstillinger i inn- og utland.
– Når jeg i løpet av 2018 blir pensjonist, gleder jeg meg til å kunne veve på heltid, og heldigvis har jeg et stort og godt atelier i huset mitt i Oslo, smiler kunstneren.
Utstillingen henger i Sentralgalleriet på Åneby stasjon i Nittedal også de to første helgene i september.