Bakgården 2017 dag to begynte bra og avsluttet sensasjonelt. Lokale Oliver's Army dro fram gamle hits fra 80-tallet og spedde på med nye låter som "kalde hender", en fengende greie minst like bra som noe de lagde i storhetstiden som du kan lese mer om her.
Det var rett og slett herlig å høre bandets sterke og tidvis politiske tekster. Spennende nok er de gamle verselinjene fremdeles høyaktuelle.
Undertegnede gleder seg til å høre singelen som kanskje dukker opp etter hvert, finansiert av honoraret som Bakgården betaler.
Pop-perler
Tromsø-artisten Dagny, med slekt fra Harstad, var neste kvinne på scenen. Til tross for sterke låter og hard jobbing på scenen, sleit artist og band med å virkelig engasjere publikum. Det hører med til historien at det fremdeles var tidlig på dagen.
Dagny har unektelig popteft og et band som klarer å viderebringe det du hører på radio til scenen.
Muligens vil vi ha litt mer enn det, men konserten var uten tvil vellykket. Se video fra konserten her.
Hofter
Jarle Bernhoft gjorde seg bemerket over hele verden med enmannsorkesterversjonen av låta Cmon Talk. I Harstad var hipsterbrillene og mohawken borte og i stedet kjørte artist og band et glohett R'n'B-set som var egnet til å få hoftene til å svaie.
Den sterke stemmen og de gode låtene skapte helt grei stemning uten å løfte taket i Bakgården.
Herrejemini Timbuktu
Undertegnedes beste konsertopplevelse på Bakgården kom til slutt fredag kveld. Fra start til slutt viste Timbuktu og band at de stiller i særklasse. Funk, rytmer, innlevelse, timing og musikalitet- rett og slett - kan ingen måle seg med så langt i i 2017. Jeg er fristet til å si at ingen så lang - punktum - har levert bedre i festivalens historie.
Flere og flere ble med på dansen, og da bandet avlsuttet konserten etter midnatt, var hundrevis av mennesker fortapt i rytmene og dansen.
Det er spesielt å ikke forstå et eneste ord i mange av sangene, men fremdeles bli sugd til de grader inn i låtene.
Timbuktu fra Lund, tusen takk. Dette var stort.