Etter nesten 35 år i Harstad, døde pop- og jazzsangeren 8. juni i sitt hjem i Eskilstuna i Sverige, 78 år gammel. Der bodde han vegg i vegg med sin sønn Jan Erik.
Et sekstitalls personer hadde tatt turen til Harstad kirke der sogneprest Stian Holtskog talte og barnebarnet Anneli Høiland fremførte sitt dikt «Søvn».
– Ærlig, sosial, diplomatisk, og snill. Han hadde en evne til å få folk til å trives med sin uformelle måte å være på. Han var et menneske med mange motbakker i livet, og dette gjorde han til en god samtalepartner, sa sogneprest Stian Holtskog blant annet.
For Jan handlet livet om musikk. Han ville bare synge. Han var en artist, helt til det siste. Og selv om helsa skrantet, hadde han booket en spillejobb i neste måned.
Slik skulle det ikke bli. Etter hjemmelaget middag og god drikke sammen med Jan Erik, gikk Jan og la seg denne junikvelden. Men natt til 8. juni orket ikke hjertet flere slag, og mannen med den store stemmen sovnet stille inn.
Onsdag 9. august 2017 fikk han, etter eget ønske, hvile på Harstad gravlund, sammen med sin kone Bjørg og sin datter Brit.
Og som familien sa det – du vil bli savnet, sov godt.
Søvn.
I søvn finnes all trøst
når den velsigner sin ankomst.
Å være fullstendig avløst
for tilskudd i blomst.
Mørket bak lukkede øyelokk
med vennlig fantasi til avdrift.
Begravet i min hårlokk
tilført puta sin avgift.
I velvære fra en lang dag
synker kropp sammen madrass.
Tyngre pust for hvert åndedrag,
slippes jeg løs ifra min plass.
Anneli Høiland
