En av årets nyvinninger under Festspillene er Verdde Sessions – der profesjonelle artister møter andre profesjonelle artister og opptrer sammen. Dette er en øvelse Festspillene i Nord-Norge har gjort i mange forskjellige former, men i år er dette utviklet videre. Møtet har fått et samisk navn, Verdde Sessions – inspirert av kunnskapsutvekslingen og de livslange vennskapene som oppsto fra den gamle samiske tradisjonen for bytting av varer og tjenester mellom befolkningen ved kysten og reindriftssamene.
Profil med flere navn
Mandag kveld var det klart for årets første session, da festspillprofil Silje Halstensen møtte det islandske bandet Hjaltalín. Bendik, som før var et bandnavn, er nå artistnavnet til Silje Halstensen. De to navnene brukes litt om hverandre i festspillprogrammet, uten at vi egentlig skjønner hvorfor, når det i praksis er en og samme dame det er snakk om. Uansett. Bendik er kjent for et stort lydbilde i grenselandet mellom elektronika, pop og rock – med gode låter. I fjor holdt hun høstens beste konsert i Harstad på Ludo.
Island
Hjaltalín er et stort islandsk band bestående av syv personer, hvorav to er vokalister. Lydbildet er nokså eklektisk, litt pop, litt rock – inspirert fra flere stilarter. Så dette skulle være et godt utgangspunkt for et musikalsk møte som brakte noe nytt til bordet.
Festmåltidet som uteble
Det var dekket opp til et festmåltid, der et sulten publikum var klar for en musikalsk rett av de sjeldne, med gode kombinasjoner av det beste kjøkkenet fra de to landene kan tilby. Vi er tross alt i Harstad, den beste matbyen i nord. Men med ni kokker (musikere) på scenen, ble resultatet en smakløs lapskaus – ganske tannløst, en smule kjedelig og lite oppsiktsvekkende. Bendik var så vidt et krydder i det hele, gjemt bak på scenen, knapt synlig og hørbar, selv om synthene hennes var godt fremme i lydbildet. Konserten virket ofte å være en jamsession, med store lydlandskap der de med lengst reisevei fikk mest plass. Det var aldri direkte dårlig, men heller ikke interessant. De klarte ikke løfte hverandre slik vi som publikum hadde håpet på.
Nådde aldri ut
Verken Hjaltalín eller Bendik klarte å kommunisere spesielt utover scenekanten, og var mest opptatt av hva som skjedde på scenen. Men serveringen var ikke uten gode tilløp. Vokalist Sigríður Thorlacius løftet måltidet med sine bidrag og noen enkeltlåter skilte seg ut fra det monotone. Men ikke nok til å redde måltidet.
Denne gangen stemte det: Jo flere kokker, jo mere søl.