Dette har vært et av Maria Utsis store mål da hun tok jobben som festspilldirektør. Å sette mennesket, kunsten og kulturen i nord i sentrum av egen utvikling.
Utsi mener å se en dehumanisert diskusjon om Arktis, hvor man drøfter utviklingen i Arktis der det kan virke menneskeløst – der de store spørsmålene om råvareutvinning og miljø er i fokus – og mennesket glemt. Den sivile samfunnsutviklingen og kulturperspektivet er veldig usynlig.
Dette er Arctic Arts Summit
Feil grunnlag
– Det skaper et feil grunnlag for debatten. Det bor rundt fire millioner mennesker i Arktis, og utviklingen må skje på disse menneskenes premisser. Det er de som skal stå for utviklingen. Nå snakker man bare om de naturgitte verdiene i nord, og ikke de menneskelige. Det ligger en demokratisk utfordring i det, fordi det bringer det politiske fokus vekk fra menneskene, og store samfunnsmessige spørsmål avgjøres av mennesker som bor langt unna Arktis, sier hun til Harstad Tidende.
Festspillstrategi
Arctic Arts Summit er et resultat av Festspillenes nye hovedstrategi, som handlet om å fremme kunst og kultur som en utviklingsfaktor i nord. I det samme bildet så er menneskets plass i Arktis helt sentralt og fortellingen om nord.
– Vi så tidlig at skal vi klare å initiere de endringene vi ønsker – å legge nye premisser for Arktis – for vi mener faktisk at vi ønsker å endre verden med å skape nye perspektiver i debatten om nord, så vi at behovet for å bringe dette opp på et politisk nivå. Vi kan være kunstfestival der vi lager aktuell, god og hardtslående kunst – om både mennesket og samfunnsutviklingen i nord, men vi må også være instrumentelle – på den måten av vi selv ta plass i det politiske ordskiftet – og legger noen premisser samt peker ut noen nye veier. Så på bakgrunnen av de refleksjonene, så ble det tydelig at det var behov for en kulturpolitisk og kunstfaglig arena for hele det sirkumpolare nord, sier Utsi.
Spydspiss
Hun har vært klar på at dette måtte skje i Norge, med landets ledende posisjon i den arktiske utviklingen internasjonalt, og Festspillene måtte være spydspissen for den kunst- og kulturfaglige delen av den satsingen.
–Vi har som mål å bli verdens viktigste kunstfestival for nord – og da er samfunnsansvaret ekstremt sentralt, sier hun.
– Ønsket var å lage en arena hvor vi samlet politikere fra hele det sirkumpolare nord til å snakke om kunst- og kulturens rolle – og gjennom det menneskets rolle – i utviklingen her i nord. Det skaper også rom for nettverksutvikling, utvikling av nytt samarbeid og kunstfaglige debatter – på samme arena.
Vanvittig prosjekt
Da Utsi møtte opp i kulturdepartementets kontorer sent høsten 2015 og forklarte hennes – og nords behov – en kulturpolitikk for Arktis (det har aldri eksistert) sa kulturdepartementet heldigvis ja. Men det betød et hardt råkjør for festspilldirektøren og hennes medhjelpere.
– Det har vært hardt arbeid. Jeg har gjort mye prosjektarbeid i min karriere, men dette overgår alt. Det har vært et vanvittig stort lerret å bleke, sier hun.
Utsi og prosjektleder Jens Eirik Larsen har reist rundt hele Arktis, og møtt opp i departementer, ambassader; overnasjonale aktører som EU, ministerråd og ikke minst fagmiljøer.
– Det er jo nybråttarbeid – og kontroversielt i så måte fordi det finnes så lite grunnmateriale – og det var overraskende og gledelig å oppleve en vis medvind. Når man jobber med kultur i nord, så jobber man motstrøms stort sett hele tiden. Men her var det ja, hele veien. Og vi fikk overraskende lett tilgang til toppledelsen i departementer i blant annet Canada og Russland – svære nasjoner som gjør Norge til et lite blåbær internasjonalt.
Forankring
Det har vært et stort forankringsløp og lobbyvirksomhet for å få dette til, og Utsis tanker og ideer har blitt godt mottatt overalt.
–Det virker nesten som vi har åpnet en ny dør hos mange med dette prosjektet. Og nå begynner det. Det er nesten helt sykt og uvirkelig.
18 måneder med planlegging og fire og en halv million kroner kulminerer tirsdag, onsdag og torsdag. Det hele er fullfinansiert av 17 ulike aktører, fra alle mulige nivåer – lokalt, regionalt, nasjonalt og internasjonalt – fra private og offentlige. Det største private bidraget er fra Sparebanken Nord-Norge lokalt, som går inn med en halv million kroner til prosjektet. Det er et imponerende stykke arbeid man også i departementene har lagt merke til.
– De lurer på hvilken planet vi kommer fra, som har klart dette, sier Utsi og ler.
Så hvordan er det mulig?
– Dette er genuint nytt og det er veldig godt timet. Å diskutere nord passer svært godt nå for mange land, sier festspilldirektøren.
–Vi er inne i ei brytningstid i forhold til utviklingen i det internasjonale nord. Det er åpenbart at menneskets stemme må ha en sentral plass i utviklingen. Det virker som flere trengte bare en liten dytt – de så ei lita lysstripe i døråpningen – og de har grepet den begjærlig, sier Utsi. Men det er ikke bare det. En konferanse om Arktis har også en geopolitisk relevans.
– Eksempelvis var Russland svært rask med å bekrefte sin deltakelse. Dette er jo en internasjonal arena hvor det kan komme på banen, landet er jo ellers utestengt fra mange andre internasjonale arenaer. Så det er ingen tvil om at kunst- og kultur spiller en viktig rolle i sikkerhetspolitikken – det har en fredsskapende og stabiliserende rolle i Arktis. Slik sett har prosjektet mange fasetter som treffer veldig godt i tiden akkurat nå.
Utbytte
Utsi håper møtet vil kunne definere noen felles premisser for en samlet kulturpolitisk satsing i det internasjonale Arktis.
– Det er for liten topp-politisk representasjon til at vi kan skape en forpliktelse nå. Men dette prosjektet er jo ment som en start på noe som skal rulle fremover i mange år, som en biennale. Det kommer trolig en ny Arctic Arts Summit i 2019 og en i 2021 der man drøfter de samme spørsmålene knyttet til samfunnsutvikling i nord på kunsten, kulturens og menneskenes premisser. Samtidig er nettverksbyggingen utrolig viktig. Målet et å skape operasjonelle nettverk rundt hele sirkelen som gjør at vi sammen kan produsere gode prosjekter og komme med nye tanker om både samarbeid og utvikling. Det vil gjøre oss folk i nord mye sterkere i forhold til å definere vårt eget narrativ – og med det vår egen plass i utviklingsdebatten.
Krevende
Men har arbeidet med konferansen tatt tid og krefter fra den ordinære jobben men festspillprogrammet? Det svarer direktøren tydelig på.
– Hvis du ser på programmet, vil du se at det åpenbart ikke har gjort det. Vi har et sterkere, bredere, større, mer mangfoldig og kunstnerisk enda bedre program enn i fjor. Men jeg må se at direktøren er relativt svett, det skal sies. Så det blir godt med ferie. Det har vært et meget krevende år, sier Utsi, og utdyper:
– Jeg er en terrier når det gjelder måloppnåelse. Samtidig er jeg herlig naiv, så jeg tenker at alt jeg finner på kommer til å gå strålende. Men jeg må si at med dette prosjektet så har jeg mer enn en gang tenkt at dette er hybris, altså overmot. Jeg har tenkt at nå har du gått langt, Maria. Det har vært mye angst på veien. Men nå er Arctic Arts Summit snart i gang, og alt har gått slik vi hadde håpet – til og med bedre. Jeg er sinnssykt stolt av det. Men så har jeg også jobbet med enormt flinke folk. Prosjektleder for konferansen, Jens Eirik Larsen er også en terrier, og vi går godt i lag. Produsent Inger-Marie Lampe-Lupton er en tusenkunstner – og det har vært en glede å jobbe med departementet og kulturrådet. Så det har vært en stor gruppe som alle med full tyngde har dratt i samme retning. Og da får man til det mest utrolige. Men det faktum at Festspillene klarer å dra dette i land uka før festspillene starter, er hel fantastisk. Det er en helt utrolig organisasjon. Vi kunne arrangert OL, og det hadde gått bra det også.