– Snakk for deg selv er et prosjekt der vi ønsker å fremme barn og ungdom sin egen stemme om skole, ungdomstid og det å vokse opp.

Det sier Rebekka Brox Liabø, som sammen med Kristina Junttila har skapt tre forestillinger med skolehverdagen og ungdom som utgangspunkt.

Gjensyn

I fjor var de her i Harstad under Festspillene med forestillingen” Snakk for deg sjøl – om frafall i skolen; en forestilling i grenseland mellom pedagogikk og kunst, der det er ungdommene fikk snakke for seg selv.

Fra Festspillene i fjor: «Snakk for deg sjøl» i Lillesalen. Foto: Steve Nilsen

– Den forestillingen vi spilte i fjor, handlet om frafall i videregående skolen. Nord-Norge har jo en spesielt dårlig statistikk der, så vi hadde lyst til å belyse det ifra ungdommens ståsted, sier Rakel Nystabakk.

Forestillingen var basert på tekster skrevet av ungdom selv om hvorfor elever sluttet på skolen – og hvorfor man ikke slutter på skolen.

– Men i år så blir det fest, sier hun.

Fest

Premièren på den tredje forestillingen er lagt til Harstad skole – byskolen.

– Vi har spurt mange folk i alle aldre som har gått på skolen hva de ville ha feiret fra din egen skoletid. Ut fra de svarene så har vi laget en fest – og festen skal foregå inne på et klasserom på ærverdige Harstad skole, sier Kristina Junttila.

Forskjellige tema

Forestillingen skal spilles fire ganger søndag 25. juni – alle med hver sitt tema. De er myntet på alle som har et forhold til skolen – det vil si alle, men man kan velge innfallsvinkel selv, da de fire forestillingene har litt forskjellig utgangspunkt.

Frokost

– Vi starter med en frokost, som kanskje passer for de eldste, der Vi minnes vennene vi fikk og veggplakatene vi lagde, mens det serveres søndagsfrokost. Bli med på morgensamling, rett og slett.

Barna

Kl 1400 er det fest for barna, med PowerPoint og skolefrukt.

– Vi inviterer barn i skolealder og feirer i det magiske klasserommet med kaninen, fantasikaraoke og skolefrukt, sier Brox Liabø.

Hyllest

Tredje forestilling er en hyllest til skolen.

– Vi tar på oss kjole, strammer slipset, knekker linjaler og bukker til ære for skolen, sier de fire om denne utgaven.

Nachspiel

Til slutt er det alle de som overlevde grunnskolen som er invitert til festen.

Så hva skal man gå på?

–Det er opp til publikum å velge innfallsvinkel, og tenke gjennom hva vil man feire. Vil man mimre hylle eller være med på et party, sier Brox Liabø.

Men var det noe som overrasket i forarbeidene?

– Det som var overraskende var kanskje at det var mange som synes det var vanskelig å fortelle positive ting fra skoletiden. Det første som kommer er «ja, det var nu ikke så mye hyggelig».

–De er vant til å fortelle de negative historiene. Men så, når de leter etter de positive historiene, så blir folk veldig berørt, og vi som hører på blir også berørte. Så det gjør noe med folk å tenke tilbake til skolegangen og hva det har gjort med den som mennesker. Det har satt spor hos folk, og det har gjort at vi har fått høre mange gode fine historier.