Abazar A. Bagi Hamid har sine musikalske røtter i afrikansk og sudansk tradisjon, men er også inspirert av reggae- og afrolatinske rytmer. Gjennom musikken håpet han å bringe fred til Sudan, og reiste rundt i landet i 2008 og forsøkte å reformere de tradisjonelle arabiske hat-sangerne, kjent som Janjaweed-kvinner. Dette arbeidet, samt kritikken han fremførte mot den korrupte regjering i landet, ga ham flere farlige fiender. Derfor måtte Abazar flykte fra hjemlandet Sudan i 2008.
Han og familien dro i eksil til Kairo i Egypt, der han fortsatte arbeidet med å samle musikere i arbeid for fred. På tross av flere trusler fra sundanesere i eksil deltok han i å organisere Music Freedom Day i Kairo i flere år. Nå er han godt etablert i Harstad, etter ett år som byens første fribymusiker; en stilling som Hamid Sakhizadahar overtatt.
–Å komme til Harstad var som ei julefortelling, etter de tøffe tidene jeg hadde opplevd i Sudan. Jeg tenkte på dette som en sikker havn og begynte straks å jobbe med Harstad kulturskole, Kultur i Troms og Harstad kommune. Jeg har lært mye siden jeg kom. Det er vanskelig å komme fra Afrika og leve nord for polarsirkelen. Det er forskjeller i klima, mat, kultur – forskjeller på alle områder egentlig.
Folkemord
Hamids første opptreden var for kommunestyret i Harstad i desember 2014, som takk for at ordfører Marianne Bremnes og Harstad kommune tok intiativ til å opprette feiby for muiskere på linje med fribyer for forfattere.
- Jeg var både nervøs og spent før jeg begynte å spille, men følte raskt at politikerne satte pris på det jeg fremførte. De to sangene jeg spilte handlet begge om folkemord, som dessverre nærmest er dagligdagse overgrep som skjer i mitt hjemland Sudan, sier Bagi Hamid om den opptredenen.
Siden har han hatt mye å gjøre, i den kunstneriske frihetens tegn. Han har vært på konferansier, deltatt på seminarer og holdt en rekke konserter.
Betyr mye
Han medgir at Harstad allerede betyr mye for ham.
- Her er det et miljø for frihet. Jeg er i Norge på grunn av landets verdier, og for å kunne støtte folket mitt i hjemlandet gjennom musikken, sier fribymusikeren, og legger til:
- Jeg er langt fra mitt hjemland, men i Harstad er jeg på mange måter veldig nært. Det å kunne spille fritt betyr veldig mye for meg.
Trekkfuglane
Hamid er en av grunnleggerne av sang- og musikkgruppa Trekkfuglene, sammen med Andre Grønmo Trekkfuglene oppsto i kjølevannet av det internasjonale samarbeidsprosjektet «Musikk for alle». Målet er integrering og at folk skal kunne samles om å skape musikk sammen, uansett bakgrunn.
Trekkfuglene har allerede fått anledning til å opptre på flere arrangementer rundt om i kommunen gjennom den nasjonale samarbeidsplattformen Krafttak for sang, og det har opptrådd på sykehjem og under Festspillene.
Harstadmetoden
Hamid har vært med på å utvikle det han kaller Harstadmodellen. Den går ut på å bruke hans opphold, musikk og kultur som et redskap til å integrere flyktninger i Harstad og samtidig hjelpe i fredbestrebelsene i Sudan,
– Om ikke for min generasjon så i hvert fall for den neste, sier han.
Det å bo i en friby behøver nødvendigvis ikke bare være rosenrødt.
- Jeg har fem barn med meg hit. Etter at jeg kom fra Kairo skjønte jeg at uten integrering kan en friby bli et helvete. Integrering ble et viktig mål, ikke bare for meg, men for alle flyktninger. Harstadmodellen er et integreringsverktøy.
Ville berge livet
For det hjelper lite å flytte og så ende opp med å leve i isolasjon i vertsbyen.
- Det er også en trussel, sier Abazar. - Om mine barn isoleres her vil de før eller senere kunne bli fundamentalister, og anse musikk som noe forbudt. Derfor sørger jeg for å integrere barna mine i barnehage og skole. De deltar i samfunnet. Og det har jeg ikke gjort for å være et godt eksempel, men for min egen del og for å gi barna et normalt liv.
Han håper hans metode kan gi en effekt for harstadfolk.
- Kulturskolen, Musikk i Troms, kommunen og jeg har etablert to verktøy i Harstadmodellen, Trekkfuglene og musikk for eldre.
- Trekkfuglene i regi av voksenopplæringa benyttes til å lære norsk og å bruke norsk i musikken. Vi bruker kultur til å bli kjent med det norske samfunnet og til å lære nordmenn om vår kultur. Det som kommer ut av dette kan være sanger, dans, drama, moter, mat, stand-up… ja, alle slags uttrykk. Alt dette viser flyktningenes kunnskaper og evner, og gir samtidig kunnskaper til vertssamfunnet.
I tillegg til Trekkfuglene er det etablert musikk for eldre.
- Det er musikk for eldre enten de er i konfliktområder, i eksil eller i mottak. Sammen med Trekkfuglene er musikk for eldre hovedverktøyene i Harstadmodellen som vil skape integrering og fredsbygging.
- Og her kan alle, enten de er for eller imot innvandring, bidra. De som er for flyktninger kan hjelpe oss med integrering og de som er imot kan bidra i fredsprosessene i våre hjemland, sier Abazar Hamid.
Juryen avgjør vinneren
Harstad Sparebanks kulturpris, i samarbeid med Harstad kommune og Harstad Tidende, skal i år deles ut for 35. gang.
På bakgrunn av innsendte forslag fra Harstad Tidendes lesere, har juryen hatt en vanskelig jobb med å plukke ut de fem kandidatene som til slutt utgjør finaleheatet. Én av dem vil om kort tid bli utropt som vinner av prisen som er på 50.000 kroner.
Juryen har i år bestått av Maria Serafia Fjellstad (Harstad kommune), Frank Kulseng (Harstad Sparebank) og Kjell Rune Henriksen (Harstad Tidende).
