På de fleste av festivalen Contrastros konserter serveres det musikk av en rekke komponister. Søndag var det duket for en hel konsert viet utelukkende Franz Schuberts musikk. Musikken var til og med skrevet innenfor samme år. 1828 var året Schubert døde, men det var også det året hvor han komponerte to av sine flotteste verk. For festivalsjef Knut Erik Sundquist var dette den optimale konserten i løpet av helga, og det var med tydelig stolthet han introduserte første innslag, Fantasi i f-moll for firhendig klaver.

Uovertruffen musisering

Det er ikke vanskelig å skjønne at dette er et av Sundquists favorittverker. Franz Schubert er en melodiens mester, og det innledende teamet er fullt av sår skjønnhet og deilige modulasjoner. I hendene til festivalens to pianister, Vikingur Ólafsson og Christian Ihle Hadland, ble dette følsomt tatt vare på. Det 20 minutter lange verket er delt inn i fire hoveddeler, alle med svært ulik karakter. Jeg frydet meg gjennom hele framførelsen, som vekslet mellom lystig letthet og dystert alvor, og hvor uovertruffen musisering, teknisk overskudd og god klangbehandling summerer opplevelsen med få ord.

Monumentalt verk

Etter en liten riggepause var det klart for Schuberts store strykekvintett i C-dur. Dette monumentale verket, både tids- og uttrykksmessig, er en bauta i kammermusikkrepertoaret. I løpet av fire bredt anlagte satser skriver Schubert noe av det vakreste som finnes for fem strykere, hvorav to celli. Andresatsen er spesielt vakker, der førstefiolinisten og andrecellisten glitrer mot det harmoniske teppet som resten av ensemblet skaper. Mon tro om komponisten innså at livet gikk mot slutten da han skrev dette?

Til tross for relativt kort tid til innøving, leverte musikerne i hovedsak en utmerket tolkning, hvor linjene var godt ivaretatt og det musikalske dramaet høyst tilstede. En som fortjener to ekstra ord er andrecellisten, Kristian Ferenc Sylthe, som er bachelorstudent på cello ved Musikkonservatoriet i Tromsø. I samspill med stjernene kom han godt fra det.

Å fordype seg i én komponists fineste verker på konsert er luksus. Når det i tillegg skjer i så stemningsfulle omgivelser som låven på Røkenes gård, og med så kompetente musikere som Contrasto-festivalen har hostet opp, hva mer kan man ønske seg av en søndag?