Det sa festspilldirektør Maria Utsi da hun torsdag presenterte årets festspillprogram.
Dette er et program som vi er stolte av å vise fram. Festspillene i Nord-Norge skal utfordre, stimulere, nyproduserte og tørre å ta sjanser. Jeg er kjemperedd for at vi skal bli så satt, at vi i redselen for at noe ikke skal være kvalitativt godt nok, ikke skal tørre å ta sjanser. Dersom vi kommer dit, er det krise, sier Utsi og understreker at dette handler om hvilken rolle Festspillene skal ha.
Arena for utvikling
– Vi skal ikke være en vanlig presentasjonsarena, vi skal være en arena for utvikling, for utprøving, for debatt og for nye tanker. Dette er en del av en langsiktig plan, en reise som vi begynte på i fjor, og som vi tar videre neste år, sier Utsi som gjør akkurat det hun sa hun ville gjøre i de tre intervjuene hun var gjennom før hun ble ansatt som direktør i desember 2014.
– Jeg fant for kort siden mine notater fra ansettelsesprosessen, og det var artig å kunne huke av for at det meste var gjennomført.
– Hvordan skal du fange folks oppmerksomhet med et program nesten uten kjendiser?
– Jeg tenker det ansvaret ligger på oss. Vi må formidle dette programmet slik at vi åpner opp for det brede lag av folket. Vi skal gjøre vårt ytterste for å bygge ned de tersklene som måtte finnes mellom oss og publikum. Jeg vil være svært forsiktig med å si at dette ansvaret ligger på folk flest. I år har vi en miks av kjent og nytt, noe harstadpublikum er kjent med og vant til gjennom femti år. Viljen til å utfordre seg selv er stor, og jeg er derfor ikke bekymret for at harstadpublikum ikke kommer på årets festspill, sier Utsi som er opptatt av at kunsten skal utgjøre en forskjell.
Der folk er
– Dersom vi ikke klarer å være relevant for folk flest, så har vi feilet. Det å være der folk er, skape nye arenaer, trø ut av vante rammer og åpne opp for nye perspektiver, er nødvendig for å nå nye publikumsgrupper. Det handler om kommunikasjon og tilrettelegging, ikke om at deler av kunsten er utilgjengelig for folk flest. Det er bare tull. Og noe som er enda mer tull, er å tro at dersom man gjør kunst tilgjengelig for et bredere publikum, så går det ut over kvaliteten. Det jo en fabelaktig snobbete ting å mene. Man undervurderer jo folk noe voldsomt. Publikum er kapabel til hva som helst. Det handler om kulturer, rammer og konvensjoner – men det handler vel så mye om hvordan kunstverden og arenaer som festspillene fjerner oss selv fra et bredt publikum.
Ikke kakepynt
I programmet skriver festspilldirektøren at kunst og kultur ikke kan være kakepynt på den politiske buffeten. Den må være til stede i samfunnsdebatten og i folks liv. Den må rett og slett ta større plass. Å hevde kunstens plass i samfunnsutviklingen var også bakgrunnen for initiativet Arctic Arts Summit. Uka før årets festspill inviterer Festspillene i Nord-Norge, sammen med Kulturdepartementet, til tidenes første kulturpolitiske toppmøte i Arktis. I to dager skal politikere, kulturarbeidere, akademikere og kunstnere fra hele det sirkumpolare området diskutere kunst og kulturs rolle i utviklingen av nord. Et lite, men svært viktig, stykke historie skrives i Harstad disse junidagene.
Vi må fortelle
– Arktis er i verdenssamfunnets søkelys og debatten om fremtid og utvikling i nord er viktigere enn noen gang før. Våre nordlige samfunn er brennhete og diskusjonene går høyt i en malstrøm av industrielle interesser, miljøfaglige hensyn og geopolitiske vurderinger.
Samtidig brytes debattene for ofte langt fra folk og sjeldent i møte med samfunnsvitenskapelige eller kulturpolitiske perspektiver. Men Arktis er ikke et blankt ark eller et hvitt lerret klart til å fylles. Nord er mennesker og historier. Og fortellingen om Arktis må fylles ut, debatteres og korrigeres av oss selv.
Derfor er kunsten livsviktig i nord. Som arena for nytenkning og brytning, og som en refleksjon av hvem vi er og vil være i framtida. Festspillene skal mer enn noe stimulere til nye fortellinger om og fra nord, sier festspilldirektør Maria Utsi.
