Det sier harstadkvinnen Vera Holte om forestillingen «Tida tok meg i hånda – En forestilling om mamma».
I fire år har hun og samarbeidspartner Elisabet Hagli Aars hatt forestillingen på blokka, og i samarbeid med Harstad Kulturhus blir den endelig en realitet.
Mersmak
–Sist gang Vera Holte og Harstad Kulturhus samarbeidet om en produksjon var det med forestillingen «Anna Elisabeths Dagbok», om Anna Kaarbø liv og virke. Forestillingen hadde premiere i 2013, og prosjektet ga mersmak for begge parter, sier Vera Ridderseth ved Harstad kulturhus. Torsdag 20. april har dette nye stykket premiere. Tema for forestillingen er et alle kan relatere til, nemlig mamma.
Identitet
– I forestillingen møter vi tre kvinner mellom 19 og 50 år som minnes mor, sier Vera Holte til Harstad Tidende.
–En mor de har arvet mer av enn de forstår selv. Mor har en unik rolle i våre liv. Men når mor forsvinner kommer spørsmålet, hvem var hun, og hvem er jeg? Stykket handler om kvinnenes egen identitet og om mysteriet mamma. Mors ting får en verdi i kraft av å bære på en historie; det er historien om levd liv og fortellinger om hvem vi var og hvem vi er. Så dette er et stykke om lengselen etter å holde tiden fast, sier Holte.
Pappas tekster
Tekstene i stykket er blant annet hentet fra Knut Holte, Veras pappa.
– Det blir spesielt å stå i fødebyen og synge tekstene hans med ham i salen, sier hun. Tittelen på forestillingen er blant annet hentet fra et av hans dikt.
Leken
Holte spiller selv en av kvinnene i stykket. Med seg på scenen har hun også samarbeidspartner Elisabet Hagli Aars og Madeleine F. Røseth.
– Forestillingen er visuell og leken med nyskrevet musikk av samtidsmusiker Ole-Henrik Moe. Lysdesignet er av Chris Roch, som blant annet har jobbet med store visuelle kompanier som Compagnie Phillipe Genty, sier Holte.
Regi og koreografi av Henriette Blakstad.
Intervjuer
Det er gjort grundige forarbeidelser når historien har blitt utviklet, gjennom samtaler og intervjuer med Kreftforeningen og informanter.
– Arbeidsprosessen med forestillingen var blant annet inspirert av UiT Harstad og Rikke Gürgens Gjærums arbeid med reminisensteater, sier Holte, og legger til at reminisens, eller erindringsarbeid, ble brukt i manusprosessen der informanter som hadde opplevd hvordan det er å miste mamma ble kontaktet.
Noen av informantene hadde mistet moren sin brått, mens andre hadde opplevd lengre tids sykeleie. Aldersspennet på informantene varierte fra 20 til 60 år. Manus ble så satt sammen av informantenes tekster samt av tekster av Hilde Hannah Buvik.
–Det høres kanskje veldig alvorlig ut, men det er en lekker, visuell og musikalsk forestilling med humor, sier Holte.
Tredelt
Å skrive teaterstykker er bare en del av det Holte driver med. Hun er også sertifisert skuespillercoach og tar selv skuespiller-oppdrag som frilanser. Til høsten har hun en mindre rolle i tv-serien «Monster», der Ingvild Holthe Bygdnes.
