Det sier Marit Victoria Wulff Andreassen, som nå stiller ut sine tegninger på Oseana kunst- og kultursenter i Os kommune.
Kunstneren fra Harstad, som nå bor i Stavanger, var i fjor utvalgt som kunstner under oljemessa i Stavanger.
Sta og sær
- Jeg lurer noen ganger på hvordan jeg skal få tid til alt. Når jeg går inn i en prosess er jeg helt i min egen boble. Da jobber jeg intenst over lang tid, sier harstadværingen.
Hun har alltid hatt kunstneren gjemt inni seg og beskriver seg som sta, sær, lite impulsiv, strukturert og god til å planlegge.
- Jeg liker å være inne i atelieret å jobbe. Da har jeg ro og fred og trives best slik. Jeg er ikke noe utpreget sosialt menneske. Store selskap misliker jeg, sa hun til avisen.
Minner fra Harstad
Selv om det er mange år siden hun reiste fra landsdelen, har hun mange gode minner fra barne- og ungdomstiden.
- Det var flott å vokse opp på gård i Kasfjord. Jeg var odelsjente og jobbet mye i fjøset. Men jeg har også erfaring fra fiskefabrikken, sykehjem, Trastad Gård og Sentrum ungdomsklubb. Men hele tiden viste jeg at det var billedkunstner jeg ville bli. Men det tok mange år før jeg turte ta spranget helt ut, smiler hun.
Om prosessen med kunsten sin sier hun at tegneprosessen er tidkrevende og meditativ.
– gjennom den nærmer jeg meg et komplisert innhold som jeg ikke makter å nå på samme vis gjennom språket. Jeg arbeider intuitivt, og etter snart tyve år med tegning har streken blitt viktigere for meg. Tematisk har jeg beveget meg innover, både i kroppen og i forsøket på å forstå de psykologiske og fysiologiske prosesser som knytter seg til det å være menneske og kvinne. Fascinasjonen over naturen og likheten mellom kroppens indre landskap og naturens organiske former har vært der siden barndommen. Det samme har interessen for kropp, kjønn, identitet og psykologi, sier hun.
