10. februar 1927 ble forløperen til Harstad Janitsjar stiftet, mye takket være ildsjel Leif Roger Johansen. Da, som nå, var Divisjonsmusikken truet, og tanken på at Harstad skulle bli uten musikkorps førte til at Johansen tok ansvar.
90 år senere er Janitsjaren, som byttet navn flere ganger (sist i 1973), fremdeles en viktig kraft i byens musikkliv. Det feires lørdag i storsalen i Harstad kulturhus.
Veteraner og ungdommer
Et sunnhetstegn i korpset er at 10–15 prosent av medlemmene har vært med i snart 40 år.
Trivsel, musikkglede, godt samhold og et helt passe nivå på utfordringene er noen av grunnene til at Unni Britt Mikalsen har vært med siden 1980.
– I dag er vi 48 medlemmer. Noe av det mest givende er at vi har en hospitantavtale som gjør at medlemmer fra skolekorpsene får spille med oss. Her får de litt større utfordringer, og man styrker samtidig korpsene de kommer fra. Samtidig får vi god rekruttering, sier hun.
I dag er det fem hospitanter i Janitsjaren. Flere som har vært med tidligere, har etter hvert blitt med i Garden.
– Det er ganske tøft, sier kornett- og trompetspilleren.
Viktig rolle
Mikalsen sier at Janitsjaren, og de andre korpsene, er viktige for mangfoldet og kulturen i Harstad.
– Hvor morsomt er 17. mai og andre store begivenheter uten korps? På julegrantenninger, 17. mai og andre anledninger sprer vi glede, sier veteranen.
Og mens Janitsjaren startet som et guttemusikkorps, er det nå flere kvinner enn menn i rekkene.
– Vi har utviklet oss hele tiden, slik som da damene kom på banen. Men, den største utviklingen kom nok da vi begynte med hospiteringsordningen for 15–20 år siden.
Revy og kulturhusåpning
Minnene er mange fra Mikalsens 37 år i korpset.
– Vi var med på tyvstarten i 1992 på Harstad kulturhus. Det var stas. Barneforestillingen Ufisken, jeg tror det må ha vært i 2001, var også en spennende jobb. Da lagde vi alle kostymene selv.
Mikalsen har også vært med på flere revyer sammen med Janitsjaren på 80-tallet.
– Vi spilte på Harstad kino og senere på Kulturhuset.
Ellers er det artig å ha musikken å glede seg til hver uke, sier hun. Det å spille i Kulturhuset blir stort.
– Det er ekstra spenning, storhet og glede.
Holder koken
Interessen for musikk går i bølger, og for tiden er det krevende å holde rekrutteringen på et godt nivå, til tross for hospiteringsordningen.
– Noen ganger er folk mer interessert i idrett enn musikk. Nå er musikken i en bølgedal. Det er alltid plass til flere medlemmer, sier Mikalsen.
En sterk støttespiller hele veien har vært Divisjonsmusikken.
– De er en særdeles viktig aktør i Harstad. Derfra har vi hatt flere dirigenter. På seminarer får vi gode instruktører, noe som er ekstremt viktig. Det gjør noe med motivasjonen og man ser at man kan bli virkelig flinke. Det er alfa og omega.
