Med Tore Einar Johansen i spissen ble boka «Samisk nærvær på Hinnøya» lansert på Samefolkets dag på Trondenes Historiske Senter.
Mange hadde møtt opp for å høre Johansen fortelle om boka som han er redaktør for, sammen med Harstad Historielags Sigurd Stenersen.
– Det har vært morsomt å jobbe sammen med Sigurd Stenersen. Det er en mann som har gitt ut flere bøker før, og vet hvordan det skal gjøres. Sigurd har stått for vettet og satt sammen de ulike delene. Min innsats, ved siden av å skrive to artikler, har stort sett bestått av å si «det var en god idé», fortalte Johansen.
Fra bjørn til innflytting
Godt over 20 artikler er i boka fra flere bidragsytere. Flest står Kjell Erland Pedersen for, som også var i salen på Samefolkets dag.
Han har blant annet skrevet om samiske fornminner i både nordre og søndre del av Harstad, og boka kan fint brukes som turplanlegger, mener Johansen. Også tekst om den samiske markebygda fra 1750 i Harstadbotn er noe av det Pedersen forteller om i boka.
Bjørn- og bjørnejakt som samisk tradisjon, sjøsamer i distriktet, samisk bosetting på Grytøya og samene i Kvæfjord kommune kan man lese om i det varierte utvalget.
Lite tilgjengelig
Historiene om det samiske på Hinnøya er det jobbet mye med, men til nå har stoffet vært lite tilgjengelig, sier Johansen.
– Nå har vi et bedre grunnlag for å ta dette inn i undervisningen, sier han.
Viktigheten er udiskutabel.
– Man kan ikke forstå den norske historien uten å forstå den samiske, og motsatt. Fra vikingtiden har det levd to kulturer side om side med hver sin religion i hundreår etter hundreår.
Hvordan dette forholdet endret seg, kan man for eksempel se i Kvæfjord, forteller Johansen. Der var det rundt år 1800 et samisk kjerneområde fra Austerfjorden og innover.
– De bodde side om side, men giftet seg så godt som aldri. På slutten av 1800-tallet var situasjonen snudd på hodet. Nye innflyttere kjente ikke det sosiale kartet og tar ikke hensyn til lokale skikker. Man giftet seg inn både her og der.