For knappe to år siden skrev Harstad Tidende om iraneren som mener det er viktig at iranere blir kjent med norsk litterratur. Da var det en Finn Carling-bok han hadde gjort ferdig. Siden har det blitt artikler om Edvard Munch.
– Det er en livsoppgave å oversette norsk kultur til persisk, sier han. – Mitt fag er historie, så krimlitteratur er ikke interessant for meg. Det er annen litteratur, og nå norske folkeeventyr jeg arbeider med, sier han.
– Noen må gjøre jobben, og jeg har valgt å ta den.
Støtte
Norske folkeeventyr av Asbjørnsen og Moe er et tusensiders verk, som kan bli for voldsomt for kjøperne. Asgari Renani har derfor valgt å dele dem opp i fem bind.
– Tusen sider ville blitt veldig dyrt, så det blir fem bind med eventyr. Det første er ute i butikkene i Teheran, og kanskje også andre byer i Iran. Bind nummer to er til korrektur og så snart jeg har avtale med forlaget trykkes boka, sier oversetteren.
Det nye denne gang er ikke bare innholdet, men samarbeidspartneren.
– Jeg har fått støtte av NORLA, Senter for norsk litteratur i utlandet. Uten støtten derfra hadde det ikke blitt noen utgivelse av norske folkeeventyr på persisk. Det handler ikke om å oppnå økonomisk overskudd, men rett og slett få dem utgitt, sier han.
Perspektiv
Eventyrboka er ikke bare tilgjengelig i Iran. Asgari Renani har samarbeid i Tyskland med tanke på distribusjon her.
Asgari Renani har registrert bra interesse for Carling-boka. Han regner med at folkeeventyrene også vil fenge. Men det er lite forskjell på iranske og norske lesere.
– Litteraturen som utgis i Iran er i stor grad den samme som i Norge. Det handler mye om Game of Thrones og Harry Potter. Det er også utgikk tyske eventyr av brødrene Grimm på persisk. Iranere er et lesende folk, sier han.
Når det gjelder norske folkeeventyr forventer han ingen umiddelbar salgssuksess for bøkene.
– Man må ha et lengre perspektiv på denne type litteratur enn på krim. Salgssuksessen oppnås over tid, mener han.