Lindahl er en av de mest travle kunstnerne i regionen, med oppdrag over hele verden, og hun begynner å markere seg lokalt også. Hun var i år kandidat til kulturprisen - og hun fikk millionoppdraget med å lage en utsmykning foran det nye Statoilbygget.

Fra Harstad til Jakarta

– 2016 har vært et spennende år, og høydepunktene har vært å stille ut ved The National Gallery of Indonesia (Jakarta) Museum of Nonconformist Art (St Petersburg) Stiftelsen 3,14 (Bergen) Galleri NordNorge og HaringarT (Utne), sier Lindahl når hun skal oppsummere året. I tillegg har oppdraget til Statoilbygget tatt tid, der hun jobber med det permanente verket «Lys over land».

Integrerer kunst og natur

–Jeg har tatt utgangspunkt i hvordan landskapet og lyset her nord påvirker oss som bor her. Jeg er inspirert av atmosfæren og lyset som veksler mellom å være midtnattsolens rike og mørketidslandet. Mitt ønske er å trollbinde øyeblikket, fjellet og folket som lever i nord med kunstverket. Prosjektet har til misjon å integrere kunstopplevelse med naturopplevelsen som lyset her nord utgjør. Verket er planlagt i denne konteksten, og vil bestå av lys granitt komponert sammen med polert stål og marmor. Kunstverket blir en bærer av biologisk historie med referanser i form og materialer. Arbeidet er i rute og verket skal være ferdigstilt i februar 2017, sier hun.

Aktivt år i vente

Lindahls primære uttrykksform er kalk i forskjellige former som kritt, kalkstein, skjelett, sement og marmor.

Sentralt for mitt kunstnerskap er å fryktløst oppfordre til en friksjon mellom kunstverkene og publikum ved å rette spørsmål omkring verdi vs. varighet. Jeg arbeider omkring det paradoks at mennesket som art forsøker og bevare og destruerer planeten på samme tid. Min kunst skal tas på alvor, direkte og oppleves med kroppen. Jeg arbeider med en konseptuell, performativ og referanseorientert i uttrykksform. Hovedsakelig med kalk, i form av tegning, installasjon og skulptur med referanser til vårt paradoksale forhold til naturen, teknologiens rolle i miljøet og verdi av naturen. Det oppfordrer til tenkning rundt den nære og fjerne fremtid. Min kobling til kalk er at jeg har en auto-immun bindevevssykdom, som gir en personlig dimensjon til å arbeide med materialet. Det konseptuelle arbeidet med kalk, er fundamentet for mitt videre arbeid, og i 2017 skal jeg blant annet til Rijeka (Kroatia), Berlin (Tyskland), Beijing (Kina), Kachemak Bay og Anchorage (Alaska), sier hun.

I tillegg jobber hun med en temporær utsmykning og workshop ved nye Bardufoss videregående skole. Hun har også samarbeidsprosjekter på gang; blant annet med Trond Lossius, lyd og installasjonskunstner basert i Bergen og Marita Isobell Solberg, performance og installasjonskunstner basert i Tromsø.

– Jeg har også gleden av å være kurator for kommende ILIOS, og i den sammenheng invitert kunstnerne Liza Morozova, Eirik Abri og Robert Hvistendahl til å stille ut.

Atelierhus – Ut i min hage

I tillegg til alt det kunsteriske arbeidet, jobber Lindahl med å etablere et eget atelier i tilknytning til huset hennes i sentrum.

–Målsettingen til prosjektet «Atelierhus – Ut i min hage» er å lage en produksjonsplattform for meg som billedkunstner for å skape og formidle kunst, kunnskaps- og kompetanseutvikling, nettverksbygging og for å skape opplevelser. Ved å etablere meg som billedkunstner i Harstad vil jeg også bidra til å styrke kompetansen omkring samtidskunst i regionen, samt å arbeide for å synliggjøre kunst i samfunnet. Målet er å utfordre grenser og invitere til kritisk diskusjon og refleksjon rundt hvordan lokalmiljøet og samfunnet påvirkes i et langsiktig perspektiv ved at kunstnere etablerer seg i regionen. Atelierhuset vil bli en base for å arbeide med prosjekter som utforsker nye metoder innen visuell kunst, sier hun.

Lindahl ønsker at atelierhuset skal være fremtidsrettet og ha et internasjonalt perspektiv, samt være et sted hvor det både skapes og presenteres samtidskunst.

– Det skal utvikles program for arrangementer, forskning og publisering, hvor det reflekteres rundt pågående utvikling i feltet både i nordnorsk og internasjonal skala. Slik øke forståelse for samtidskunst, samt gjøre tilgjengelig kunst av høy faglig kvalitet, sier hun.