Dette er en sak som først ble publisert 31. desember 2016. Vi løftet den opp fordi Harstad kulturhus 19. juni fyltle 25 år.

– Det er et nøkternt og stramt prosjekt, men huset skal kunne innfri de krav man setter til et kulturhus. Realiseringen vil få avgjørende positive ringvirkninger for kulturlivet i hele sin bredde for byen og distriktet – og trygge festspillenes fremtid i Harstad. Det er også viktig å få fram den betydelige næringsmessige effekt prosjektet vil ha for Harstad og regionen.

Det sa Ola Bruun på vegne av plankomiteen for Harstad kulturhus da han som komitéformann 2. mars 1988 la fram innstillingen om å bygge Harstad kulturhus og kvartalet til 141 millioner kroner. Og slik er det blitt.

Plankomiteen for Kulturhuset: Odd Jørgensen, Eyvind Sundsvold, Aud Telnes Knutssøn, Ola Bruun og Bendiks Normann. Halvar Hansen og Jan P Lygre var ikke til stede da bildet ble tatt. Arkivfoto

Over en million publikummere

Gjennom årenes løp har 1.053.215 publikummere vært innom; noe som gir i snitt 42.000 solgte billetter per år, artistene elsker å opptre i huset, restaurantene fylles etter store forestillinger – og folk kommer til byen for å oppleve kultur, handel og fornøyelse i en miks man sjelden ser i byen på Harstads størrelse.

Lite kontroversielt

– Kulturhuset er den viktigste næringspolitiske investeringen som er gjort i Harstad, sier kulturhusdirektør Ola Løkholm. Driften har vært god stort sett gjennom alle år, og i dag er omsetningen rundt 25 millioner kroner i året. Av det kommer 3,6 millioner kroner fra kommunekassa. Resten er egne inntekter; enten i form av billettsalg eller tjenester.

- Dermed har det vært lite diskusjon rundt huset og bevilgninger, og slik sett har man kunne konsentrere seg om god drift og utvikling.

Profesjonelle

– Vår oppgave i dag er å være en arena for mange – og mange uttrykk. Jeg ønsker sterkt av vi også skal være en arena for den profesjonelle delen av kulturlivet i regionen, uten å fortrenge amatørene, sier Løkholm som medgir at amatørkulturlivet følte nok på et tidspunkt at Kulturhuset ikke var for dem.

– Men jeg tror det har bedret seg, sier han.

Suksess

Kulturhuset er i dag godt vedlikeholdt og oppdatert, og tar gjerne større og kompliserte forestillinger og arrangementer.

–Jeg mener staben her på huset er svært kompetent, både på produsentrollen og teknisk. Det fører til at kvaliteten i formidlingen har blitt bedre med årene. Vi har en ærekjær stab som står på hardt for å levere en best mulig jobb for publikum og artister.

Løkholm drar også fram kontakten mot næringslivet som noe Kulturhuset har lyktes godt med.

– Vi er tilgjengelig for næringslivet når det skal ha arrangementer. Vi har hatt billanseringer på storscenen, og er oftere bindeledd mot kunstnere i regionen. For det er veldig viktig at de lokale kunstnerne får oppdrag, slik at de blir værende og kan leve av det de gjør.

Tidvis dukker det opp diskusjoner på nasjonalt nivå om kulturhus som blir rene utleiehus.

Sjanser

– Det er en balansegang, men de store trekkplastrene gjør at vi kan satse på smalere forestillinger og ta noen sjanser, sier Løkholm, og drar fram forestillingen «Min Kabaret» med Ingvild Holthe Bygdnes som eksempel. Han er så fornøyd med den, at han håper Riksteateret plukker den opp og sender den på turne.

Dette er typen samarbeid han ønsker å få til mer av; der Kulturhuset med sin kompetanse kan bidra til å utvikle forestillinger og slik utvikle produsentrollen på huset.

–Der vi mangler av kompetanse, kan vi nå hente utenfor huset. Det bor flere fagmennesker i Harstad nå som vi kan dra veksler på.

Også festivalfloraen har vokst med Kulturhuset. Både Ilios, Contrasto og filmfestivalen AMIFF har sterke bånd til Kulturhuset.

–Vi vil at kulturhuset skal være en kilde for alle, og det tror jeg vi lykkes med, sier Løkholm.

Les mer: Dette sier de om kulturhuset

Fakta:

  • Det var PW arkitekter i Harstad og Per Knudsen arkitektkontor i Trondheim som til slutt tegnet vinnerutkastet til Harstad kulturhus.

  • Det var flere alternative plasseringer som ble diskutert; blant annet der hvor dagens Anfi Bertheus ligger.

  • I dag huser komplekset et hotell, bibliotek, øvelokaler og kontorer til Forsvarets musikkorps Nord-Norge, øvingslokaler for kultur i Troms, kontorene til Festspillene i Nord-Norge og kulturhusadministrasjonen.