Eva-Mette Lundahl, Kultursjef Kultur i Vågan:

For oss som driver kulturhus i distriktet er det alltid godt å ha veldrevne kulturhus, blant annet Harstad kulturhus, som samarbeidspartner. Fordi nesten alle kulturhusene i landet er medlem i Norsk kulturhusnettverk, som Ola «Manne» Løkholm også har vært styreleder for i en periode, er vi godt kjent med hverandre. Det gjør at vi, i fellesskap, klarer å gi publikum gode opplevelser. Manne og hele staben hans på Harstad kulturhus deler med sine erfaringer og kontakter, det er enkelt å ta en telefon eller mail til dem. De er rett og slett et fantastisk kollegium som vi også får lov å ta en liten del i. For oss som kommer utenfra synes det som at Kulturhuset har vært med å løfte Harstad som kulturby. Vi vil gjerne få gratulere Harstad kulturhus med sitt 25 års jubileum, vi kommer etter.

Fylkeskultursjef Ellen Østgård, Troms fylke:

Harstad kulturhus har gitt kulturell kraft og liv til byen og regionen. Samtidig fikk byen nytt bibliotek som også har bidratt til at Kulturhuset er blitt en viktig møteplass. Alle lokalsamfunn skulle ha gode og egnede arenaer å utøve, vise og oppleve kunst og kultur. Harstad kulturhus har også vært en viktig støttespiller både for Festspillene i Nord-Norge, Forsvarets Musikkorps og ikke minst for våre egne landsdelsmusikere. Kulturhuset har vært helt sentral for disse institusjonene og for at vi har denne kompetansen i fylket. Mine beste kulturopplevelser i kulturhuset er følgende: – «Nordting», åpningsforestillinga på FINN i 2014 var både nyskapende og til ettertanke, og skapte masse debatt om kunstens rolle. Ei viktig forestilling.- Cirkus Cirkør med «Knitting Peace», ei fantastisk DKS-forestilling i samarbeid med Kulturhuset, storsalen full av ungdommer bergtatt av forestillinga. – Violet Road med Nordnorsk opera og symfoniorkester (NOSO) i sommer var bare fantastisk og full av glede.

Halvard Bakklund, enhetsleder/rektor ved kulturenheten i Harstad kommune:

Harstad kulturhus har hatt og har en avgjørende betydning for hele regionens kulturliv etter min oppfatning. Ikke bare er det et kulturhus, men det har også en storsal med form og størrelse av en nasjonal scene – noe som igjen gjør at hele regionens innbyggere har fått mulighet til få oppleve kunstuttrykk på høyt nasjonalt og internasjonalt nivå. Da er det ikke bare de unike opplevelsene i seg selv som er verdifullt men vi får også muligheten til å bli «kultivert» i form av forventninger man har som publikum og forventninger de ulike kunstnerne har til publikum. Eksempelvis er det sjeldnere og sjeldnere at publikum klapper mellom satsene på en symfoni eller etter en enkel arie i en opera. Selv om vi skal være et raust publikum i Harstad er det også bra å innse at vi for også gjestende kunstnere ikke nødvendigvis må gi stående trampeklapp hver gang vi har hatt en ok konsertopplevelse. Ved å bli kjent med å være bruker av scener som det er i Kulturhuset blir vi også bedre på å verdsette ulike opplevelser både «hjemme» og ved andre scener. Vi blir litt mer kritiske – litt mer fornøyd når det virkelig er noe vi synes er bra og kanskje alt i alt litt mer reflekterte over hva vi bruker fritiden vår på generelt.

Om betydningen for kulturlivet i byen svarer Bakklund at her kommer i større grad også faktoren med muligheter et slikt kulturhus gir for alle oss som bor i byen, både amatører og profesjonelle. De profesjonelle her ville jo aldri på samme måte kunne utøvet sitt yrke. – Samtidig må vi nok innse at Kulturhuset også har hatt en betydning for hva vi har av profesjonelle institusjoner i byen og ikke minst hvem som bekler de ulike roller. Å ha et slikt kulturhus med slike scener sier mye om hvordan innbyggerne verdsetter og anerkjenner denne type kulturtilbud. For amatører er huset uvurderlig for dem som med rom og scene ønsker å gjøre maksimalt ut av sin opptreden og gjennom oppfølging av dyktig stab på Kulturhuset også få føle på hvordan profesjonelle oppsetninger kan gjøres og forberedes. Etter min erfaring står ikke Harstad kulturhus med sin stab noe tilbake for andre store scener her i landet. Vi har alle muligheter til også selv gjennom amatører skape de beste rammer.

– Jeg har både som utøver (med profesjonell og med amatører) og som publikummer hatt mange flotte opplevelser i Kulturhuset og etter såpass mange år er det vel mye sannsynlig at det er noen store jeg glemmer eller burde nevnt nå, men det første som «slår meg» er; – Mahler Chamber Orchestra med dirigent Robin Ticciati under festspillene i 2008. – Så er det jo klart at jeg er veldig stolt av og hatt noen veldige flotte opplevelser med kulturskolens mange forestillinger. Jeg tror nok at vår siste danseforestilling i 2015 «Trollmannen fra Oz» hvor vi samarbeidet med hele FMKN rager høyest.

Ordfører Marianne Bremnes, Harstad:

Harstad kulturhus er et nav i byens kulturliv. Og ikke bare det; Harstad kulturhus er et av landets beste og best drevne kulturhus: Salen er stor, men intim. Alle ser godt og hører godt, uansett hvor de sitter i salen. Slik er det slettes ikke i alle nye kulturhus. Og i alle fall ikke av dem som er såpass store som Kulturhuset vårt er, 1000 seter.

Dessuten er det godt innarbeide rutiner der på hvordan artister skal tas imot. Høy kompetanse blant de ansatte, både teknisk, men også menneskelig.

Dette gjør at nasjonale og internasjonale store artister elsker å komme til Harstad og spille, fordi de vet de får kvalitet på alle plan.

Og de ansatte setter alt inn på at det skal bli bra, uansett om det er amatører eller profesjonelle.

Harstad kulturhus betyr mye for hele regionen, ja, ikke bare for denne regionen, men til og med tromsøværinger og narvikværinger tar turen hit for å gå på konsert eller forestilling. Ikke minst under Festspillene. På Ibestad har de nå lagt inn krav til Troms fylkestrafikk om senere fergeavganger for at innbyggerne skal kunne få med seg det som skjer i Harstad kulturhus.

Harstad kulturhus er også et nav for kulturlivet i byen, for Festspillene i Nord-Norge (FINN), for Forsvarets Musikkorps Nord-Norge (FMKN), for Kultur i Troms (KiT), men ikke minst for amatørkulturlivet, for eksempel korkonserter og «Det Store Julespillet».

Noen av mine største opplevelser i Kulturhuset har faktisk vært danseoppsettinger. Jo Strømgrens «Carmen» under FINN i fjor var virkelig en høydare, men min aller største opplevelse i Harstad kulturhus var nettopp med miksen amatører og profesjonelle; det var med Harstad kulturskoles oppsetning av «Trollmannen fra Oz» for to år tilbake, sammen med FMKN.

Da var selv Ordføreren målløs. Den lever jeg på ennå.

Teknisk sjef John Bekkelund og kulturhussjef Erik Smith-Meyer (bildet) fra Kulturhuset i Tromsø:

Det finnes knapt et kulturhus som har hatt slik betydning for det nordnorske kulturliv. Kulturhuset har i alle år huset administrasjonen til Festspillene i Nord-Norge, landsdels-musikerne i Troms, og Forsvarets distrikts musikk korps i Nord-Norge, eller kanskje bedre kjent som divisjonsmusikken.

Kulturhuset i Harstad har i alle sine drifts år vært kjent for sin profesjonalitet og optimisme for amatører og de profesjonelle.

Hvem skulle trodd at et Kulturhus, med plass til nesten 1000 publikummere, bygget på grunnen av et slakteri, i en forsvars og industriby, skulle være med å sette standarden på produksjon av scenekunst? Ikke alle røster var like positiv når spaden gikk i jorden. Etter 25 år og 1 million besøkende er disse røster er i dag gjort til skamme.

I de første årene med lite eller ingen penger til drift, klarte husets stab å lage gull av gråstein. Ingen penger til scenografi sier du? Vel da henter vi noe i skogen eller i lintøyskapet hjemme! Magiske stunder ble laget, og grunnlaget for en kreativ stå på vilje ble født.

Fra første dag har det vært produsert en rekke eventyrlige øyeblikk for tusentalls av begeistrede publikummere og hundrevis av besøkende kunstnere fra inn- og utland. For en reisende kunstner/artist eller tekniker gleder man seg til å komme til Harstad Kulturhus og dets stab.

Kulturhuset i Harstad har utvilsomt betydd mye for profesjonaliseringen av den Nord Norske scenekunsten. Vi hyller stab og ledelse med et trefoldig hipp hurra

Gratulerer med 25.

Ingvild Holthe Bygdnes, skuespiller:

Det at man har et så aktivt hus har gjort at byen som regel har de mest aktuelle forestillingene på plakaten. Riksteatret og Hålogaland teater (HT) kommer ofte innom Kulturhuset med deres nyeste produksjoner. Men det at det også har så mange private show gjør Kulturhuset potent for både den ene og den andre.

– For meg personlig har det betydd mye. At huset har vært så åpent for alle amatørene fra blant annet kulturskolen og dramalinja på Heggen, frivillige den gangen det var teaterkafé og arrangør for UKM gjør at unge mennesker får et nært forhold til det profesjonelle miljøet. Både gjennom fasilitetene og kompetansen på huset.

Jeg husker min første barneteaterforestilling fra HT... Den fillete dukka basert på den Kaukasiske krittringen. Fant kassetten hjemme da jeg gikk på videregående, tok den med til dramaklassen - også laget vi vår egen forestilling av historien og sendte den på barneskoleturné.

Eller da jeg satt på bakerste rad oppe på balkongen og Bobby McFerrin var på besøk under festspillene! Fantastisk konsert!

Ellers er det vel kanskje da jeg selv opptrådte for første gang i storsalen med kulturskolen til Run DMC og Walk This Way iført ei altfor stor T-skjorte og pappa sin nei til EU-caps.

Willy Ørnebakk, Fylkesråd for helse, kultur og næring, Troms:

Byen ble ny da Harstad Kulturhus ble bygget. Huset har bidratt sterkt til å sette Harstad på kartet som et viktig kulturelt knutepunkt i Nord-Norge. Kulturhuset har blitt hele byens storstue. Både profesjonelle og amatører nyter godt av å kunne jobbe i et hus som tar alle kreative utøvere på alvor.

Om sine beste kulturopplevelser i huset, drar Ørnebakk fram følgende: Årets Festspill var en fantastisk opplevelse

Det var utrolig gøy å få oppleve Violet Road, sammen med NOSO og Harstad Mannskor for et fullsatt kulturhus.

Konsertene til Hekla Stålstrenga, ÁGY og Tanya Tagaq gjorde festspilluka uforglemmelig

Rolf-Cato Raade, direktør Stormen Konserthus, Bodø:

Harstad Kulturhus er et av landets mest veldrevne, og vi er imponert over både programutvalg og den kunstneriske profilen. Vi har hatt mange gode samarbeidsprosjekter opp gjennom årene, noe som har resultert i flere flotte artister til landsdelen. Vi ser fram til et fortsatt godt samarbeid med Harstad Kulturhus.

Tommy Vandalsvik, Redaktør / Daglig Leder, Radio Harstad:

Bård Borch Michalsen, styreleder Harstad kulturhus:

Harstad kulturhus er et fyrtårn for opplevelsesbyen Harstad. Kulturhuset bidrar til å gjøre byen til et smykkeskrin, spesielt som kortreist helgemål for befolkningen i hele Hålogaland. Sammen med andre institusjoner som Divisjonsmusikken, Kulturskolen og Kultur i Troms sørger Kulturhuset for en kulturell infrastruktur til glede for hele kulturlivet. Her finner små og store inspirasjon når artister kommer på besøk, og her tilbys også en scene med kompetanse i alle ledd for dem som vil og kan.

Michalsen drar fram to høydepunkt fra Kulturhuset: Den tyske kabaretartisten Ute Lemper under Festspillene i 2006 og teaterforestillingen «Det fineste i livet» med Ketil Høegh i 2016. Og det var veldig gildt selv å få stå på scenen i Lillesalen i 2014 med to forestillinger av «De tusen gleders by», sammen med Trym Ivar Bergsmo og Kristin Skaare.

Rikke Gürgens Gjærum, professor Fakultet for teknologi, kunst og design, Høgskolen i Oslo og Akershus:

Å ha en kulturell møteplass er viktig for tilhørighet, lokal forankring og samhold. Så et kulturhus i en by er viktig for fellesskapet og stoltheten. Kulturhuset er også en kommersiell enhet med verdiskapning langt utover Harstad by, noe både hotellene og butikkene drar nytte av. Kulturlivet i byen har muligheten for vokse og gro når de har et eget hus for kultur, dette gjelder både utøvere og tilskuere. Men nøkkelen til et mer nyansert verdiskapningsbegrep knyttet til kulturhusene ligger jo i balansen mellom det vi kaller «kunst & kasse». Altså i hvor stor grad man skal satse på kommersielle produkter som selger godt, helt uavhengig av kunstnerisk kvalitet, etiske vurderinger, hensynet til rekruttering av barn & unge, hensynet til sårbare og marginale grupper eller tilpasninger til de lokale og regionale behov.

Realiteten er at Kulturhuset for mange flinke kunstnere som bor og virker i nord er for dyr å leie til en produktiv prøveperiode og spilletid, at det i stor grad er omreisende mainstream turnéartister, og lokale aktører, som må «selge heliums-ballonger» i stor stil for å ha råd til å leie salen i 2–3 dager. Et annet aspekt man burde sette søkelyset på fremover er monopolsituasjonen vi nå opplever ved at Kulturhuset, kinoen og galleriet reguleres av en enhet, ett styre og en fast ansatt leder. Hva gjør det med konkurransesituasjonen i byen, mulighet for nye og unge kulturleder-talenter, med prisene og med mulighet for en mer flerstemmig lokalkulturpolitisk diskurs? Det er verdt en bred diskusjon i byen. Men Virginia Tola sin konsert en tid tilbake sitter kanskje som et av de beste minnene, av mange grunner. For det å gå på Kulturhuset handler ikke bare om hva man ser og hører, men hvem som inviterer deg og deler opplevelsen med deg. Ellers minnes jeg godt Hilde Hugans scenografi til Ingrid Lorentzens dansekoreografi som visuelt magisk. Og selvfølgelig de gangene jeg har opplevd av tiden står stille når en av skuespillerne du jobber med bidrar til å «løfte hverdagen ut av verden» og viser at fiksjonen virker i deg og med deg. Kulturhuset er viktig for alle ledd i en estetisk skapelsesprosess. Huset bør være et arnested for både gode opplevelser og samfunnskritikk, kunsten har i seg å kunne provosere, kommentere og være et korrektiv til vanetanken eller den grå hverdagen.

Les mer: – Den viktigste næringspolitiske investeringen kommunen har gjort