En liten by fikk sin egen julemusikal for ti år siden. To musikklærere satte seg fore å skrive dramatikk og musikk for byens borgere. Ti år er gått. Spillet har levd gjennom én barnegenerasjon og fremskaffet en tilhengerskare av frivillige hjelpere og betalende publikum. Musikklærerne er i havn, målet er nådd og barn i alle aldre har opplevd gleden av spillende amatører.
Nye grep
Sett fra et teaterfaglig ståsted kan det være interessant å se hva som har skjedd og hva man kan håpe på videre – i julespillenes ånd. Spillet har utviklet seg på mange plan. La oss se på de teaterkritikkpunktene som ble påpekt i 2007 og evaluere skrittvis: teatermusikk, dramaturgi, regi, magi og teatralitet.
Teatermusikk
Årets forestilling har et eget teaterorkester i graven med gjennomarbeidede arrangementer, mens man på den første forestillingen for ti år siden baserte seg på syntetiske opptak og liten utnytting av den kammergruppen som var plassert på balkong. Dette er en klar forbedring på mange plan: stemningen, skiftene og troverdigheten berikes gjennom det musikalske univers man makter å skape.
Dramaturgi og regi
2016-utgaven av Julespillet anvender også en annen scenografi med bruk av teknologiske scenarioer som gjør det mulig å etablere ulike «verdener» teatralt. Særlig bildet av slottet med lysende vindu i det fjerne makter å gi en troverdig illusjon av eventyr. Likevel skapes mye av spillet på linjeformasjoner der stillstand og stivt spill blir det uunngåelige resultat. Man kunne med fordel åpnet mer opp for bruk av nivå, rom og scenisk dybde der man i større grad kunne iscenesatt barns iboende lekende og improvisatoriske tilgang til spill. For alle kan spille, også skuespillere. Amatørskuespillere er intet unntak. Men de trenger en stødig regihånd og et klokt dramaturgisk hode for å lykkes. Her kunne man i fremtiden ønske seg større grad av kunstnerisk profesjonalisering i de ledende ledd av forestillingen.
Anvendelse av store barnegrupper scenisk er utfordrende både på et individuelt og et kollektivt plan. Flere barn blir stående litt til overs i scenerommet med tydelige spor av å ikke makte å leve seg inn i fiksjonen, disse barna burde hatt en solid teaterfaglig støtte når de står på en hovedscene i full offentlighet.
Teaterkunsten kjennetegnes nettopp av å være en kollektiv kunstart der ensemblespill er grunnmuren for å gi publikum en følelse av å bli beveget, forferdet, overrasket eller rørt. Og rørt blir vi. Ingen tvil om det. Vi er innstilt på nettopp å bli rørt. Vi ønsker å oppleve julestemning og vi er mottagelige for å leve oss inn.
Særlig vil jeg trekke frem prinsen i årets oppsetning, for unge Dankertsen spiller på en tilstedeværende og ærlig måte når han forelsket trer til verket med å redde både nissejenta og eget kongerike. Han er en god musikalartist, han er trygg i rollen og han er oppmerksom på medspillerne og spiller dermed opp til fremdrift og dramaturgisk flyt.
Skal man utvikle byens julespilltradisjon ytterligere er det nødvendig å skape et amatørteatermiljø med ukentlige øvelser i byen gjennom hele året og ikke prøver kun rett før en ny produksjon. For teaterets kraft tar det tid å erverve seg, slik vi vet det også er i musikken. Amatørmusikere må for å kunne bidra i en forestilling, øve ofte alene, møtes på seminarer og til orkester for å lykkes. Slik kjenner vi det også fra idrettens verden. Fotballspillerne trenger ukentlige timer på banen, turnere og svømmerne likeså. Å mestre et håndverk krever jevnlig trening. Teaterkunsten er intet unntak.
Fremtiden
Ti år og vel i havn. Men hva byr de neste ti år på, mon tro. Fokus i tiden fremover bør kanskje være på reell faglig involvering på bredt grunnlag, av profesjonelle krefter, og ikke kun innleiing av to sangere på avslutningsnummeret. Utvikling av solid dramatikk som evner å bære amatørens lyst og indre spillemotivasjon, men ikke minst for å skape fremdrift basert på en bærekraftig fabel og helstøpte rollefigurer. Satsning på dynamisk regi med bruk av hele teaterets register der rommet gir møter mellom spillere og betraktere. Hva med å starte med en studietur til Dverbergs Teaterklubb 81 sin Annie-produksjon med en påfølgende erfaringsutveksling. For gode råd er ikke alltid dyre.
Her kan du se alt vi har skrevet om julespillet siden 2007.
