Fredag kveld var det klart for juleversjonen av Åge Steen Nilsen sin Queen-hyllest gjennom forestillingen "The Show Must Go On".
Forestillingen startet i 2007, og siden har den rullet på veien, med band, korister, pyro og lys. Og en opplagt Åge Sten Nilsen, glamrockens forkjemper i front. Til neste år er det slutt; da spilles de siste forestillingene. Men for oss som så dette for første gang, var det en herlig opplevelse.
Selv om man skal være så ærlig å si at dette hadde fint lite med jul å gjøre. Queen/Freddy Mercury har en - kanskje to jule-låter. Så dette showet er nok i Harstad for å underholde i julebordsesongen. Artig da at det var på Black Friday. Man kan jo dra noen paralleller. Men i motsetning til kjøpehysteriet, føltes dette helt rett. Julen er magisk - det samme er Queen-låtene.
Jeg skulle ønske jeg var på julebord med et slikt show - der hitene kommer som perler på en snor; god lyd, et feststemt publikum - spesielt etter vanningspausen og Åge Steen Nilsen som flørter, tar seg en tur i salen - klemmer og hilser på publikum - mens Queens storslåtte låter spilles - hva kan gå galt?
Lite selvfølgelig.
Dette er ganske lettbeint underholdning på øverste hylle - skal man trekke for noe var det nok at forventningene til Benedicte Adrian var skrudd litt for høyt opp - og hun falt nok gjennom mot Åse Sten Nilsen, en av landets beste Queen-tolkere. For det er en tøff øvelse å legge seg så tett mot originalversjonene - men i mangel av originalene er dette mer enn godt nok.
Torsdag var det 25 år siden Freddy Mercury døde. En av rockens aller største gikk bort. I så måte var dette en fin måte å bli minnet om hvilke utrolig vakre låter han lot bli igjen på jorda.
I't a kind of magic.