Det er kanskje rått parti. På to dager gir to blad Isachsen ut hver sin bok. En av Norges mest kjente bloggere og en historieopptatt pensjonist og bestefar.

–Jeg håper jo egentlig at han selger bedre, men ..., sier Sophie Elise Isachsen (21). Hennes bok kommer ut i dag i et opplag på 40.000 eksemplarer.

Kamp

Mens bestefar Isachsen skriver om de i Harstad som tok opp kampen mot nazistene, skriver barnebarnet Sophie Elise om sin egen kamp – om å finne sin egen identitet, om å leve med usikkerhet og komplekser.

Tittelen er «Forbilde», og ironisk ment; Sophie Elise ser seg ikke akkurat som et forbilde i tradisjonell forstand.

Hun skriver om egne erfaringer med dop, sex, abort, festing og fyll. Og mye om oppveksten i Harstad som usikker, ungdom med selvmordtanker, angst, mobbing og frykten av å ikke bety noe.

Følelser

Men hvem har hun skrevet for? Mest for seg selv, sier hun til Harstad Tidende, og legger til: Jeg ser på skriving som en terapiform. Boka handlet først og fremst ikke om tingene jeg har gjort, men følelsene rundt dem. Det er en universell greie som er tidløs, og jeg føler at dette ikke er ei bok til tenåringsjenter som er opptatt av utseende sitt og som liker å sminke seg. Dette er ei bok til gutter og jenter, kvinner, menn, unge og gamle - fordi jeg skriver om følelser. Ved å lese boka kan man kanskje som foreldre forstå barna sine litt bedre. Dette er ikke ei bok jeg har skrevet for at folk skal få vite alt om meg, men heller fordi jeg setter ord på følelser som mange har. Jeg skal ikke være en moraliserende pekefinger som skal fortelle hva som er rett og galt, for slike har jeg hatt for mange av, og det lærer man absolutt ingenting av. Plastiske operasjoner, splid i familien og slike ting er bare en liten del av boka, sier Sophie Elise.

Hun sukker litt oppgitt, og sier at hun poengterer dette ofte, men det er likevel handlingene og det hun gjør som skaper de største overskriftene.

Bare i 2016 er hun omtalt 1694 ganger i norsk media.

Skrevet i år

Ideen om boka kom for et år siden. Hun har aktivt skrevet siden i januar.

– Jeg har vært lei innimellom. Det er mye å både skulle skrive bok og innhold til bloggen, så det har gått i rykk og napp. Men det har vært litt morsomt å se tilbake på følelser jeg har hatt og hvordan jeg har taklet det. Men jeg har hatt en viss distanse til det; jeg er komfortabel med at det skjedde da, og at jeg – eller andre har gjort ting vi ikke ville ha gjort i dag.

Formet av foreldre

På spørsmål om det er noe eller noen som har formet henne spesielt, drar hun fram foreldrene sine.

– Det som har formet meg mest er foreldrene mine, og hvordan de (Lise Steen Johansen og Jan Olav Isachsen, red anmrk) har taklet ting og reflektert sammen med meg.De har aldri snakket til meg eller behandlet meg som dum. De har aldri tvilt på meg eller det jeg står for. Det har gjort meg til den jeg er i dag.

Ville ikke byttet

Sophie Elise har alltid vært glad i å skrive, både i gode og dårlige stunder. Og etter hvert som blogg-fenomenet spredte seg, heiv hun seg på bølgen. På jenterommet i Ervika så hun på andre blogger og kjente at hun ville «bli som dem» – og samtidig ha et sted der hun kunne uttrykke sine tanker og følelser.

Mens leserskaren vokste, fortsatte livet som normalt i Harstad.

– Jeg hadde en god oppvekst i Harstad. Selv om boka omtaler masse kjipe ting jeg har opplevd, handler den jo i hovedsak om hvordan jeg følte meg. Jeg ville ikke byttet bort livet mitt mot noe annet – og alle som jeg kjenner som er fra Harstad eller bor i Harstad er jeg fortsatt venner med, selv om man kanskje ikke var det hele tiden i oppveksten.

Familie

En liten del av boka handler om familieforholdene; blant annet da Sophie Elise begynte med kunstige inngrep på kroppen. Det var ikke like lett for alle utenfor kjernefamilien å takle.

– Det som har vært overraskende irriterende med å skrive denne boka, er at folk snakker til meg som at jeg er 16 år, fordi jeg skriver om ting som har skjedd. Men familieforholdet er fint nå, og problemene er tilbakelagt.

Harstad

Og Sophie Elise kommer gjerne hjem til Harstad. Hun er her fem-seks ganger i året, og stortrives.

- Jeg elsker å komme hjem, og har på ingen måte noe bittert forhold til livet mitt eller plassen. Det jeg har opplevd kunne skjedd hvor som helst. Jeg føler at mange over hele landet vil kunne kjenne seg igjen i det jeg beskriver.

Burde vært mer åpen

Sophie Elise angrer ikke på at hun har vært så åpen om sine opplevelser på godt og vondt. Tvert imot.

– Jeg synes det er rart at folk ikke er mer åpen og ærlig. Jeg skjønner at ikke alle vil ha livet sitt brettet ut på en blogg. Men det er min jobb og det jeg er vant til. Men det er litt dumt at folk ikke klarer å skille når jeg er personlig på bloggen og snakker om mine meninger – og når jeg er privat. Privatlivet mitt er det jo ingen som vet noe om. jeg skriver nå om ting som har skjedd for flere år siden, men det er jo ingen som vet hva som skjer i livet mitt nå. Det holder jeg veldig for meg selv.

Klikkvinner

Sophie Elise har vært blant de mest leste bloggerne i lang tid. Det har gitt henne god kompetanse på hvilke innlegg som går godt og hvilke som ikke gjør det. Og hun er ikke bekymret for fremtiden.

– Jeg har en «businessmind». Jeg skjønner jo hva som trekker oppmerksomhet, men viktigere er at jeg skjønner hva som gjør at min karriere er noe å bygge videre på; og når jeg sier noe eller skriver noe, så gjør jeg det ofte for en større sak enn bare meg selv og noen enkle penger. Jeg har en markedsføringshjerne, men bruker den kanskje litt annerledes enn mange andre. Jeg vet ikke hvor lenge blogg kommer til å være, så jeg prøver å gjøre litt forskjellige ting. Da har jeg har flere bein å stå på. Jeg er bare 21 år, og jeg føler mange prøver å stresse meg med fremtiden. Jeg tror ikke det er så mange andre 21-åringer som blir så ofte spurt om fremtidsplanene. Jeg har allerede gjort mye, og stresser ikke så mye med det.