Fra første tone, der Learning to Fly fra albumet ”A Momentary Lapse of Reasons” strømmet ut av høyttalerne, til bandet tre timer senere avsluttet med Run Like Hell fra ”The Wall”, ble undertegnede gjentatte ganger regelrett satt ut over kvaliteten på dette showet.
For et band, for noen musikere, for et lysshow. og ikke minst, for en fantastisk lyd! Høyt, ja av og til på de instrumentale og mest psykedeliske partiene, spesielt fra de to låtene fra albumet ”Meddle”. Kjenningen i stolen ved siden av meg målte desibelstyrken til konstant mellom 102- 108 db på disse låtene. Men høy lyd gjør slett ingenting så lenge det er vellyd. Det var likevel ingen problemer å skille instrumentene fra hverandre, de tre kordamene hørtes krystallklart gjennom hele konserten, og vokallyden gjorde det mulig å høre alle tekstene tydelig.
Og dersom noen blant publikum noengang har vært i tvil om hvordan en basstromme låter, er de antakelig ikke det lenger. For en dybde og for en trøkk det var fra den! Jeg har brukt en stund på å tenke om jeg noen gang har opplevd en konsert med en slik gromlyd før, men klarer ikke å komme på noen. Og jeg har blant annet sett Pink Floyd to ganger. pluss noen hundre andre konserter.
Og hva skal man så si om lysshowet?
Noe lignende har nok aldri vært presentert på en scene i Harstad tidligere. Perfekt tilpasset hver eneste låt i en lyskoreografi det er vanskelig for en vanlig lekmann å forstå hvordan er mulig. Og effektene blir langt sterkere på en såpass liten scene som i storsalen, sammenlignet med en utekonsert på for eksempel Valle Hovin i Oslo.
Når i tillegg musikerne i bandet så til de grader leverte varene, så tett opp til orginalene det er mulig å komme, ja da var kvelden nødt til å bli vellykket. Brit Floyds grunnlegger, gitarist og vokalist, Damian Darlington, klarte sammen med bassist og vokalist , Ian Cattell, å gjenskape stemmene til Rogers Waters og David Gilmore på nesten uforklarlig vis.
Resten av bandet fulgte opp med prestasjoner som musikalsk ikke er vanskelig å sette i samme kvalitesmessige bås som originalmedlemmene. Det samme kan sies om koristene, der kveldens mest velfortjente og sterkeste applaus gikk til Angela Cervantes fremføring av The Great Gig in the Sky fra ”The Dark Side of the Moon”. En melodi uten tekst, men der stemmen virkelig får kjørt seg gjennom hele toneregisteret. Ikke bare var det vakkert, det var rett og slett verdensklasse!
Nesten 800 personer hadde funnet veien til kulturhuset fredag kveld. Kommer Brit Floyd tilbake til Harstad, kommer ganske sikkert disse også tilbake.