Kommentar: Bakgården er en festival som på relativt kort tid har vokst fra et studentprosjekt til en fullvoksen festival og byfest for Harstad.
Studenter
Det startet allerede i 2008, da studentene Vera Ridderseth, Lisa Møller og Per Arne Brevik skulle lage seg et eksamensprosjekt våren 2009 som avslutning på produsentstudiet ved daværende Høgskolen i Harstad. 250 personer kom da festivalen ble arrangert en sen kveld i mai.
Bilder: Bakgårds-festen 2009
Allerede da var markedet på dagtid en viktig del, der private og handelsaktører solgte varer og tjenester fra boder i sentrum. Selvsagt ble oppgaven vurdert som bestått.
Naturlig
Harstad hadde godt av en festival midt i sentrum – i en bakgård som var som skapt for konserter, med naturlige sluser inn og ut for publikum, scene og artister.
Det var det også andre som etter hvert innså.
Harstad profileringspool, hvis mål blant annet er å lage attraktive opplevelser og fremme positiv bedrifts- og byutvikling, gikk etter noen runder inn og kjøpte opp festivalen mot at studenttrioen lovet å være med som produsenter.
Den tid er over. Nå styrer profileringspoolen hele festivalen, og initiativtakerne er ute. (En artig digresjon her er at Lisa Møller nå er ansatt i Nordlysfestivalen i Tromsø – og har vært med å snu den festivalen fra å være en gjeldstynga institusjon til en festival med god egenkapital og publikumstall på over 10.000).
Vokser
Bakgården arrangeres i år for åttende gang. Mange krysser av datoene i kalenderen, og billettsalget når nye høyder – i år er det antydet et salg rundt 6.500, i tillegg til et voksende marked på dagtid som fyller sentrum til randen.
I fjor utvidet man festivalen med en dag i forbindelse med Arctic Race, noe man har valgt å beholde i år.
Litt pussig har man valgt å la torsdagen med artister som Inge Bremnes, Madcon og DumDumBoys være uten aldersgrense, mens fredag og lørdag kveld har 18-årsgrense.
– Rist litt på stumpen. Du fortjener det
Samlet sett kanskje ikke den mest optimale miksen for de under 18, som gjerne heller skulle ha brukt en fredag i Bakgården med mer tilpassede artister.
Men de unge tar kanskje plassen fra et eldre øldrikkende publikum, som gjerne er mer tørste fredag enn torsdag.
Samtidig forteller produsent Børge Hoseth og festivalsjef Jan Santocono om stor konkurranse fra andre festivaler, hard og lang jobbing for å skaffe økonomisk fundament – med dertil hørende sen booking.
– Dette året har ikke vært enkelt for oss
Det kan man til en viss grad se i programmet. Nå har aldri Bakgården vært en festival med de mest nyskapende eller største artistene; til det er den fysiske bakgården for liten, med den begrensning det gir i publikumstall og muligheter.
Fordums storhet
Man har heller hentet inn internasjonale artister som lever på sin fordums storhet – og som har stor appell hos dem som i hovedsak betaler for gildet – medlemmene av profileringspoolen – som eier festivalen.
Ingenting galt i det. Jeg storkoste meg da The Hooters var her, men som festival havner man musikalsk i skyggen av eksempelvis festivalene i våre to store nabobyer – Bodø og Tromsø med henholdsvis Parken og Bukta.
Men heller et liv i skyggen i en magisk bakgård enn et større liv utenfor sentrum.
Byfest
For Bakgården er i større grad enn noe annet en byfest og indremedisin for byen. Suksessen har i stor grad vært knyttet til at næringslivet ser resultater av festivalen – og har omfavnet den.
Samtidig må festivalledelsen passe på at den beholder sin egenart og sjarm – nokså uavhengig av de kommersielle interessene rundt den. Det er en øvelse festivalledelsen har klart godt så langt, og en forutsetning for å lykkes på lang sikt.
En artig tanke er jo hva som ville skjedd hvis Poolen ga andre arrangementer som styrker byen samme kjærlige omsorg - og lot Bakgården stå på egen selvstendige kjøl.
Uansett, god festival, både til arrangørene og publikum.
PS! Snakkesalig under konsertene? Ta turen ut i gågata, og la publikum få konsertopplevelsen de fortjener.