Lørdag: Han er kanskje ett av de største navnene innen norsk rap og har fått mye ros for sin nyskapende og uredde stil. 2010 ble bergenserens store år der han virkelig slo gjennom med albumet “Helt om Natten, Helt om Dagen” som ga ham hans første spellemannpris. Siden da har han mottatt nok priser og lovord til å fortjene en adelstittel.

Når Vaular inntar Bakgården lover han noe helt utenom det vanlige.

– Jeg kan love jævlig tørr humor. Noen vil kanskje kalle den dårlig men personlig synes jeg den er bra altså. Det skal bli jævlig god stemning også, flirer Vaular.

Blant de første

Da Vaular vokste opp var det ikke mange bemerkelsesverdige norske rappere. Inspirasjonen hentet han utenlands fra de store Hiphop gruppene som rappet på engelsk. Han var ekstremt motivert og hadde klare mål. Vaular skulle bli best.

– Jeg ville bli blant de første og jeg ville bli jævlig god. Alle de som drev med rap i Bergen på den tida var ikke spesielt gode så jeg tenkte at dette her ville være en piece of cake. Ideen var at jeg kunne gjøre hva som helst og fortsatt være bedre enn alle her i landet som rappet på norsk, forteller Vaular.

Flerdimensjonal

Musikken til Vaular har vært gjennom en stilreise som få andre artister kan vise til. Det er alltid ham, men han har ingen fast stemme og vinklingen hans har endret seg kraftig fra når han debuterte som soloartist i 2007. Han liker å prøve nye ting, hater å sitte i ro og han kan ikke fordra å kjede seg. Det å være tidsriktig står ikke i sentrum.

– Nå for tida henter jeg fortsatt inspirasjon fra hiphop og rap, me også business. Det å ha baller til å stå på egne ben og ikke se på rap som en hustle er en del av kunsten. Jeg har lært mye av Leo Ajkic og A-laget om spesielt det, sier Vaular.

Verktøy

Når han blir spurt om å definere seg selv som artist og person med ett ord for hver svarer han i kjent humoristisk stil.

– Som person så må det jo være “tynn”. For jeg er jo tynn. Jeg er en tynn person, flirer han før han fortsetter:

– Og som artist så tror jeg det må være “verktøy”. Det må bli det, for jeg liker å tro at jeg ikke er noen one-trick pony og at jeg da som et verktøy kan brukes til mange ting. Jeg liker å gjøre og skape mye forskjellig.