Festspillene På festspillenes nest siste dag var det tid for å sette politisk agenda i storsalen. En bredt anlagt, multimedial forestilling med åpenlys og sterk kritikk av den kristne manns framferd mot samene og utbytting av naturressursene. Anført av krigerske trommer og med det samiske flagget løftet til kamp hevdet Sofia Jannok, Mari Boine og Elle Márjá retten til sitt land.

LES ALT OM FESTSPILLENE HER!

Bandet besto av musikere som de tre artistene jobber med til daglig, deriblant to tidligere festpillprofiler, Roger Ludvigsen og Georg Buljo. Det var lagt store ressurser i visuell utsmykning, med videokunst og live overføring fra kaia hvor Anders Sunna og Máret Ánne Sara bidro med nylagde visuals. Sara sto også for kraftfulle skulpturer laget av tørka reinhoder.

Boine framsto som en dronning der hun uttrykte sin bekymring for de gigantiske beistene av stål som ville utnytte samenes land. Kortfilmen Iditsilba, laget av Elle Márjá Eira, hvor en ung samisk kvinne flykter for livet fra kirkeherrer for retten til å bære den tradisjonelle hornluen, er gripende.

Man må ha et hjerte hentet fra dypet av permafrosten for å ikke la seg berøre. Reindriftsrettigheter, utbytting av naturressurser, omsorg for naturen var også tema i løpet av den 75 minutter lange forestillingen.

ANFØRER Sofia Jannok ledet an med sameflagget som våpen. Foto: Steve Nilsen

Kompromissløst rettes pekefingeren mot den hvite manns framferd i Sápmi. Det får vi bare tåle. Overgrepene var mange. Samtidig er fortellingen universell og framtidsaktuell. Utnytting av naturressurser på grensen av det forsvarlige er fremdeles tema i store deler av verden.

Nye generasjoner som er villige til å gå over lik for profitt, vil komme. Ved å fokusere på sin egen historie, gir artistene oss en kraftig påminnelse om viktigheten av å ta vare på jorda vår og være i stand til å bringe den videre til våre etterkommere.

DESTRUERT: Kunsten som ble skapt på kaia underveis, ble destruert for åpent kamera til slutt i forestillinga. Foto: Steve Nilsen