Ta en tur i byen. Se etter detaljene. Både på hus og miljø. Er det vakkert og innbydende? Er det ryddig og på stell? Ser vi som by forberedt ut og klar til å vise vår beste side til de 644 artistene, publikum og tilreisende som kommer hit for å oppleve kunst, kultur – og ikke minst få en opplevelse av hva Harstad er og står for.
Tja, jeg er usikker. Eller – det er jeg ikke, for å være helt ærlig. Vi er ikke klar.
Dagen før Festspillene startet, kom en person bort til meg og spurte hva som hadde skjedd med byen.
– Det er så sjuskete her, sa han. Det virker som at folk ikke helt bryr seg om hvilket visuelt miljø de beveger seg i.
Og bare ta en titt. Ugress vokser her og der, midtrabatter ser ikke ut og enkelte bygninger ser bare trist ut.
Det er ikke en fest å komme hit, slik det burde vært. For det er ikke mange byer forunt å ha en så stor kulturell motor som fyller hoteller, omsetning og gir kulturell påfyll ute og inne i åtte dager – og da må Harstad være seg sitt ansvar bevisst.
– Jeg blir rørt
Byen er en del av opplevelsen.
Selve festivalen virker ellers å gå godt. Maria Utsi virker å ha tatt gode grep – både kunstneriske og organisatoriske; ingen snakker om skandaler. Den store snakkisen har vært åpningsforestillingen, og det forteller vel at det meste går på skinner.
Kritikkene forteller vel det meste. Samtidig er det bekymringsfullt at Harstad Tidende oftest er alene om kritikk eller anmeldelser. Der har festivalen slitt i mange år, og det har ikke blitt bedre i år.
Med de ambisjonene Maria Utsi har for festivalen, må man må nå lenger ut enn Harstad Tidendes dekningsområde.
Jeg vet at NRK er på plass, og at det har vært enkeltartikler andre steder, men det må en tydelig strategi – fra programmering til markedsføring av byen og festivalen for at flere med stemmer i offentligheten skal komme til Harstad.
Og det er ikke en jobb bare for Maria Utsi og festspillstaben. Det er en jobb som starter med hvordan man opplever byen – og skjønner at den er en del av opplevelsen. Der kan både du og jeg ta et tak.