Litt oppi etasjene på Scandic var det mandag rigget to rom til ungkunstforestillingen ” Et fokus på Snefjord”. Forestillingen fremsto som et konsertforedrag, der foredraget var ved forfatter Ola Graff og joiker Johan M. Skum, mens konserten var ved ungkunstner og komponist Kristine H. Norgarens ensemble.
Snefjord ligger i Vest-Finnmark og blir i dag beskrevet som en bygd uten noen tegn på sjøsamisk tilknytning. Graff begynte sitt innsamlingsprosjekt av samiske joiker herfra i 1975, og etter 20 års forskning lå boka ” Om kjæresten vil jeg joike” klar. Kristine H. Norgaren sa ved konsertstart at ”hun er inspirert av denne boka, men at det nødvendigvis ikke er så lett å høre”. Det er rett, og en helt ok kontrakt å inngå med publikum før konsertstart.
Det er vanskelig å beskrive Kristine H. Nordgarens komposisjoner, men den 26 år gamle kvinnen er sjarmerende kompromissløs i fremførelsen av dem, og får sine medmusikere med inn i teatrale gester som får meg til å tenke på både svadaisme og dadaisme og andre morsomheter fra mellomkrigstiden. Det er ballete å tredele forskningsmaterialet, joik og samtidsmusikk med tysk mellomkrigsinspirasjon. Kred deles herved ut.
Apropos baller, vi får høre joiken til Serine Johnsen, en prippen dame som lokalbefolkningen mente for spøk var så heit at hun kunne koke en liters kjele mellom beina. Den opplagte Graff hadde flere morsomme historier knyttet til originaljoikene.
Flette-grepet er effektivt, men vandringen mellom de to rommene kunne vært et ypperlig girskifte eller skifte i fortellergrep. Nå hadde vandringen mellom de to rommene lite for seg, bortsett fra at Norgarens perkusjonsavdeling åpenbart trengte to rom å boltre seg i. Fortellergrepet og musikken ble presentert uten forskjell.
Jeg ser en av Nord-Norges store scenekunst- gururer i gatene i Harstad. Jeg ser alle hans læregutter og jenter overalt på Festspillene. De er profesjonelle leverandører i alle ledd av kulturproduksjon, og de beste. De har vokst opp med å bli satt i profesjonelle produksjonsrammer fra de var små barn. Det spørs om ikke bartender-kostymet til Kristines ensemble hadde blitt byttet ut med noe sterkt fra kostymelageret på Dverberg, og rommene pimpet med forføreriske stoffer fra Adly Bergans restlager, samme sted. I stedet for litt molton her og der. Telefon til Andøya anbefales.
Universitet i Tromsø har nominert samlingen av joiker fra Snefjord til Unescos liste over immateriell kulturarv. Jeg føler jeg har vært med på presentasjonen noe viktig som ikke helt har blitt tatt på alvor av Festspillene. Igjen.
