Er li­den­ska­pen i et lite sam­funn langt mot nord tilstede i den grad at Geor­ges Bizets ope­ra om Car­men kun­ne fun­net sted der, et godt styk­ke unna den ori­gi­na­le his­to­ri­ens spans­ke åsted? Det er ut­gangs­punk­tet for Jo Strømgrens fem­te sam­ar­beid med det svenske dan­se­kom­pa­ni­et Norrdans. Søn­dag kveld var det du­ket for verdenspremiere i stor­sa­len.

Et bib­lio­tek, et kunn­ska­pens tem­pel, i en nord­svensk små­by dan­ner ram­men om for­tel­lin­gen. Ung­jen­ta Car­men, med ek­so­tisk ut­se­en­de og ukjent spansk far, stre­ver med å finne sin plass i 70-talls-Sve­ri­ge, sam­ti­dig som hun og hen­nes jevn­ald­ren­de be­ve­ger seg mot vok­sen­li­vet.

De ur­svens­ke hev­der  det var mye hyg­ge­li­ge­re i byen før Car­men kom. Med det­te som bak­tep­pe tas vi med på en hu­mo­ris­tisk og tildels ab­surd rei­se mot det uunn­gåe­li­ge, Carmens en­de­likt. His­to­ri­en for­tel­les både gjen­nom dans, mu­sikk og tekst.

De åtte dy­na­mis­ke dan­ser­ne ram­mes inn av et vi­su­elt til­ta­len­de sce­ne­bil­de, og stem­nin­gen veks­ler mel­lom el­le­vill hu­mor. sterk li­den­skap og  na­ken sår­bar­het.

Øye­blik­ket da Car­men dør, med en kniv i ryg­gen og fal­len­de bok­hyl­ler rundt seg, blir et kli­maks som får hele sa­len til å gis­pe.

Når uvi­ten­het og li­den­skap kol­li­de­rer, blir kon­se­kven­se­ne enor­me. Strøm­gren og Norrdans ga oss en sterk og et­ter­tenk­som tolk­ning av en uni­ver­sell his­to­rie som tå­ler godt å flyt­tes til det kal­de, in­ten­se nord.