Johan Sigurd Heide, fra Grytøya og leder av danseflokken Kartellet ligger ikke på latsiden. Med støtte fra en kulturnæringsstiftelse og Innovasjon Norge satser han på at dansen skal kunne gi flere et levebrød og bli mer stuevarm hos næringslivet. Men selvsagt med egen vri.
- Det er nok ikke vi som vil tjene mest penger – men vi vil gjerne forandre verden, sa Heide da han lanserte Kartellets nye digitale plattform i Chilis lokaler i Harstadbotn tirsdag.
- Verden blir kanskje litt bedre hvis man danser litt mer, ser på hverandre og tør å være nær hverandre – og hvis man tør å tøve litt mer, sa han, og innrømte at de selger neppe ut Rockefeller med det første, men gjennom sine danseprosjekter, så har de tilegnet seg ekstraordinære kunnskaper i møte med mennesker.
– Men samtidig må vi ha til smør på brødskiva. Og gjerne ti til tjue ansatte om noen år, sier han.
Knut Perander, prosjektleder i Innovasjon Norge var også til stede, og begrunnet hvorfor de har støttet Kartellet med penger.
– Da Kartellet søkte om etablererstøtte, måtte vi lokalt i Innovasjon Norge gå noen runder med oss selv, for dette var noe nytt. Samtidig er det klart at noen av de prosjektene som skapes i statlig eller fylkeskommunal regi er altfor bra til å skulle legges ned når prosjektperioden er over. For vi jobber ikke med prosjekter, men bedrifter. Så det er fantastisk å se at Kartellet er festspillprofil, og jeg gleder meg til fortsettelsen, sier Perander.
– Med seks sju forestillinger, trengte vi orden i systemene og en måte å organisere Kartellet på, for vi har nok utfordringer, både med tanke på rekruttering, inntjening på forestillinger og det å søke om andre midler, sier Heide til Harstad Tidende.
Nå har de fått penger for markedsføring, bedriftsbesøk, spørreundersøkelser og slike ting. Men påvirker tilnærmingen til næringslivet selve kunstuttrykket?
– Ja, sier Heide. Vi kan ikke bare danse og ha 50 kroner i inngang. Vi må se hva hvilke inntjeningsmetoder vi kan lage for å overleve som et kompani. Det er ikke tilfeldig at vi har valgt kartell som arbeidsform. Vi har ulike enheter som lager noe sterkt i lag men som samlet er et kompani og har en overhengende struktur. Jeg håper ikke det skal gjøre at vi tenker penger først og kunst etterpå. Lager vi ikke bra ting, får heller Kartellet gå dukken, og si at det var et koselig blaff. Men jeg tror ikke vi havner der.
